| dc.description.abstract | Med jevne mellomrom fremkommer det av mediebildet at lærere blir utsatt for vold på skolen. Formålet med denne kvalitative undersøkelsen er å øke kunnskap om og forståelse for læreres erfaringer i barneskolen. Jeg ønsker å se på læreres arbeid med forebyggende tiltak, samt ivaretakelse etter voldshendelser. Fysisk vold er handlinger slik som å klore, bite, slag, sparke, lugge, dytte, spytte og med mer. Lærerens forebygging og tiltak, både før og etter den fysiske volden, er nyttig for individ- og samfunnsnivået, slik at det muligens kan bidra til å redusere den fysiske volden i skolen. Studiens problemstilling er som følger: «Hvilke erfaringer har lærere med å bli utsatt for fysisk vold, og hvordan påvirker disse erfaringene deres med å iverksette forebyggende tiltak i barneskolen?» For å svare på problemstillingen, har det blitt gjennomført fem kvalitative intervjuer med skolelærere som har vært utsatt for vold i barneskolen. Studien har en fenomenologisk tilnærming med utgangspunkt i lærernes erfaringer av vold. Målet med intervjuene er å lære av de erfaringene lærerne hadde gjort, i arbeidet med å tilrettelegge skoledagen for elever med utagerende og aggressiv atferd. På bakgrunn av tidligere forskning, studiens resultater, teori, og drøfting har arbeidet med å svare på problemstillingen bidratt til mer kunnskap om erfaringene lærerne bærer med seg etter å ha erfart fysisk vold. Oppsummert viser resultatene at lærerne opplever mangel på anerkjennelse og støtte etter voldshendelser. Den erfarte volden blir etter hvert normalisert og bagatellisert for lærerne, noe som kan føre til underrapportering av vold. Når skolen håndterer voldshendelser har det vært i form av bortvisning og ekskludering. I denne oppgaven vil jeg drøfte hvorvidt skolens og lærernes tiltak bidrar til å hindre nye voldsepisoder eller om de derimot bidrar til at atferdsproblemene øker. Det er en rekke tiltak som lærerne trekker fram som kan forebygge fysisk vold utført av elever med aggressiv og utfordrende atferd. Under koronapandemien da klassestørrelsene ble halvert, var det mindre utfordrende atferd fordi elevene ble sett og det var enklere å hjelpe alle. Videre savnet lærerne kompetanseheving i form av kursing i voldshåndtering, slik at de kunne forebygge den fysiske volden. Det å ha kunnskap om aggresjonsforebyggende- og aggresjonsmøtende strategier vil kunne være et godt tiltak for lærerne i møte med elever som har utfordrende atferd. Lærerne hevder at lærer-elev-relasjonen måtte ligge til grunn for å redusere vold i skolen, og ved å ha ekstra voksne personer i klasserommet, vil det kunne bli mer tid for relasjonsbygging.
At regular intervals, it appears from the media image that teachers are exposed to violence at school. The purpose of this qualitative study is to increase knowledge and understanding of teachers experiences in primary schools. I want to take a look at teachers work with preventive measures, as well as care after incidents of violence. Physical violence is acts such as scratching, biting, punching, kicking, hair grabbing, pushing, spitting and more. The teacher's prevention and measures, both before and after the physical violence, are useful for the individual and societal level, so it can possibly help to reduce the physical violence in the school. The research question is as follows: "What kind of experiences do teachers have with being exposed to physical violence, and how do these experiences affect their experience of implementing preventive measures in primary school?" To answer the research question, five qualitative interviews have been conducted with schoolteachers who have been exposed to violence in primary school. The study has a phenomenological approach based on the teachers' experiences of violence. The aim of the interviews is to learn from the experiences the teachers had made, in the work of arranging the school day for students with challenging- and aggressive behavior. Based on previous research, study results, theory and discussion, the work of answering the research question, has contributed to more knowledge about the experiences teachers carry with them after experiencing physical violence. In summary, the results show that teachers experience lack of recognition and support after incidents of violence. The experienced violence is gradually being normalized and trivialized by teachers, which can lead to under-reporting of violence. When the school handles incidents of violence, it has been in form of expulsion and exclusion. In this thesis, I will discuss whether the school's measures contribute to preventing new episodes of violence or whether they on the other hand, contribute to increasing behavioral problems. There are a number of measures that teachers point out that can prevent physical violence perpetrated by students with aggressive and challenging behavior. During the corona pandemic when class sizes were halved, behavior was less challenging because students were seen, and it was easier to help everyone. Furthermore, the teachers lacked competence development in form of courses in violence management, so they could prevent physical violence. Having knowledge of aggression prevention and aggression coping strategies could be a good measure for teachers in dealing with students who have challenging behaviors. The teachers claim that the teacher-student relationship had to be the basis for reducing violence in the school, and by having extra adults in the classroom, there could be more time for relationship building. | en_US |
