Aktiv læring her og nå, men hva aktiveres for fremtiden? Dramaturgiske perspektiver på underviserens rolle i meningsskapende undervisningspraksiser

Abstract

Artikkelen undersøker om et dramaturgisk perspektiv kan utvide forståelsen av aktiv læring i høyere utdanning. Både dramaturgen og lærerutdanneren har som arbeidsoppgave å aktivere et faglig innhold slik at handlinger, kommunikasjon, opplevelser og læring igangsettes hos deltagerne. Med utgangspunkt i fortellingsmontasjer utviklet fra dokumentasjon av egen undervisning, diskuterer vi hvordan et dramaturgisk perspektiv kan bidra til å analysere narrativene. Praksis ved og tenkning om studentlæring utfordres, og ideer om hvordan kunnskapsprosesser oppstår i rommet mellom teori, praksis, lærer og student revitaliseres. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner funnene kan ha for universitetspedagogikken, med særlig henblikk til betydningen av å forske på egen undervisningspraksis.

This article examines whether a dramaturgical perspective can lead to a broader understanding of active learning in higher education. The pedagogical and practical task of both the dramaturge and the educator is to transfer specialist content into actions, communication, experiences and learning together with their audiences. Focusing on narratives from our own teaching praxis, we discuss whether or not there is potential in analysing these narratives through the application of a dramaturgical vocabulary. Practices and conceptions of active learning are challenged and renewed at the same time as we revitalise ideas around how knowledge processes arise in the interspace between theory, practice, teacher and student. To conclude, we discuss the implications our findings might have for university pedagogy, with a particular view to the importance of examining one own teaching practices.