Gutters tidsbruk på dataspill og skolearbeid

Abstract

Spørreundersøkelser viser at gutter bruker mindre tid på skolearbeid og mer tid på dataspill enn jenter. Tidsbruk på skolearbeid og dataspill blir likevel i liten grad undersøkt og drøftet i sammenheng i forskningslitteraturen. I denne artikkelen brukes intervjuer med åtte norske gutter på 16-18 år som alle har middels eller gode skolekarakterer, samt intervjuer med fire av deres mødre, til å utforske den samfunnsmessige bakgrunnen for mønstre i gutters tidsbruk. Tidsbruksforskningen (Cornwell, Gershuny & Sullivan, 2019) og da særlig analyser av tidsbruksmønstre som kjønnede (Wærness, 2017), utgjør studiens teoretiske utgangspunkt. En grunnleggende innsikt i tidsbruksforskningen er at ulike aktiviteter må prioriteres mot hverandre. Vår analyse viser at dataspill (ofte kombinert med chatting, og tidvis multitasket med skolearbeid) fremsto som den dominerende aktiviteten i guttenes fritid. Både organiserte fritidsaktiviteter og strukturerte familieaktiviteter så ut til å kunne ha balanserende funksjoner. Guttene ble motivert og tiltrukket av gaming-verdens kjønnede fellesskap (brorskap), samt av den klare frihet fra foreldres kontroll som de fant der. Guttenes motivasjon for skolearbeid på fritiden var på den annen side preget av en ubekymret letthet i deres overordnete innstilling til skole og utdanning.

National and international surveys show that boys spend less time on homework and more time on computer games than girls. However, the different motivations for and implications of time use on these activities have mostly been investigated in separate research fields. In this article, interviews with eight Norwegian boys aged 16-18, who all have average or good school grades, as well as interviews with four of their mothers, are used to explore questions of gender and time use in social context. Time use research (Cornwell, Gershuny & Sullivan, 2019), and in particular the analysis of time use patterns as gendered and relational (Wærness, 2017), constitutes the study’s theoretical starting point. Our analysis shows that computer games (often combined with chatting, and occasionally multi-tasked with homework) was the dominant activity in the boys’ leisure time. Gaming time was balanced by time spent on organized leisure activities and/or structured family activities. The boys were motivated and attracted by the gendered communities (brotherhoods) of the gaming world, as well as by its offer of freedom from parental control. The boys’ motivation for homework, on the other hand, seemed related to a more general carefree attitude toward school and education.