Show simple item record

dc.contributor.advisorPajchel, Katarina
dc.contributor.authorAusland, Kristin
dc.date.accessioned2023-01-19T15:33:47Z
dc.date.available2023-01-19T15:33:47Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3044732
dc.description.abstractHensikten med denne studien er å få innblikk i hvordan programmering kan tilrettelegge for elevers læring av teknologi. Forskningsspørsmålene er: «Hvilke kunnskaper og ferdigheter tilknyttet kjerneelementet teknologi uttrykker elevene?» Og «Hvordan arbeider elevene med programmeringsoppgaven, og hvordan tilnærmer de seg eventuelle utfordringer som oppstår?». Utgangspunktet for undersøkelsen er et undervisningsopplegg av Skaperskolen. Det består av programmering av micro:bit som en modell for en hjemmeruter. Undervisningsopplegget ble gjennomført i tre ungdomsskoleklasser. Undersøkelsen består av fokusgruppeintervjuer og observasjoner av elever som deltok i gjennomføringene. Analyseverktøyet består av kjerneelementet teknologi og de kompetansemålene undervisningsopplegget dreier seg om. I tillegg ble to rammeverk for algoritmisk tenkning brukt. Disse er den algoritmiske tenkeren (Utdanningsdirektoratet, 2019a) og fasetter av algoritmisk tekning (Shute, Sun, & Asbell-Clarke, 2017). Hovedfunnene fra undersøkelsen er at et undervisningsopplegg hvor programmering inngår, ser ut til å kunne tilrettelegge for læring tilknyttet teknologi. Dette baserer seg på at elevene blant annet får arbeide med det teknologiske systemet og modellering ved hjelp av programmering. Elevene fikk også øvd på problemløsing, særlig feilsøking og koding. Et annet funn er at elevenes forkunnskaper ser ut til å ha stor betydning for hva elevene får arbeidet med, og hvordan de går frem i problemløsingen. Forkunnskapene er hovedsakelig relatert til det teknologiske systemet og grunnleggende programmeringskompetanse. For å få frem potensialet som ligger i bruk av programmering, er det noen elementer som kan støtte elevenes læring. Samarbeid er en form støtten kan bli gitt gjennom. Programmering kan på en enkel måte organiseres som pararbeid. For at samarbeidet skal fungere på en god måte, er det tydelig at parsammensetningen gjøres slik at elevene har kompetanse som kan brukes i arbeidet. I utvalget var det elever med ulik erfaring i programmering. Både de med lite og de med mer erfaring så ut til å ha utbytte av undervisningen. Læreren kan også støtte elevene, men fordrer at læreren har tilstrekkelig programmeringskompetanse. Ifølge kjerneelementet Teknologi skal elevene bruke programmering i arbeidet med naturfag. For at programmering skal bli et slikt verktøy til å lære naturfag, er det nødvendig at elevene får utviklet grunnleggende ferdigheter i programmering. I tillegg vil elevene ha behov for tilstrekkelig støtte. The aim for this Master's thesis is to obtain knowledge regarding how programming can facilitate students' learning of technology. This is performed by answering the following research questions: “What knowledge and skills related to the core element named Technology in science do the students express?” and “How do the students work with programming, and how do they approach challenges that may appear?”. The starting point for this research is the teaching arrangement prepared by “Skaperskolen”. It contains programming of micro:bit as a model for an internet router. This teaching arrangement was carried out at three different middle school classes in the eastern side of Norway. The survey consists of interviews in groups and observations of the participating students. The analysis tool applied is the core element named Technology in science and the competence objectives for the teaching arrangement. In addition, two frameworks for algorithmic thinking were used. These are Demystifying computational thinking (Shute, Sun, & Asbell-Clarke, 2017) ang den algoritmiske tenkeren (Utdanningsdirektoratet, 2019a). The main findings from the research work made in the process of writing this Master's thesis is that programming in science education has a great potential for learning. The students got to work with both the technological system and modeling through the programming arrangement. Also troubleshooting and coding were skills the student got occasions to try. Altough it appeared from the analysis that the preliminary knowledge of the students has a great significance. This had an impact on what tasks the students were able to solve and how they did approach the problems that occur during the process. Simultaneously, the effect of prior knowledge related to the technological system and the programming concepts seem to support the students' learning process. As the students are co-operating in pairs, it is found that the competence of the students affects whether the process of learning programming is working well. It is also possible for the teacher to support the students, but doing so depends on an adequate level of programming competence of the teacher. To make programming a tool to learn science, the students need sufficient prior knowledge, time, clear structure, support and instructions.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectProgrammeringen_US
dc.subjectAlgoritmisk tenkningen_US
dc.subjectModelleringen_US
dc.subjectTeknologien_US
dc.subjectNaturfagundervisningen_US
dc.titleEn kvalitativ studie for å få frem hvordan programmering kan tilrettelegge for læring i naturfagen_US
dc.title.alternativeA qualitative study to find out how programming can facilitate learning in scienceen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber123en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record