| dc.description.abstract | Elever med matematikkvansker utgjør omtrent 15-20 prosent av elevene (Geary, 2011; Geary, 2017). Dette er et stort antall elever og med denne prosentandelen vil det være elever med matematikkvansker i de fleste norske klasserom også. Dette betyr at enhver lærer er nødt til å gjøre noen tiltak for å gi elever med matematikkvansker et undervisningstilbud de har krav på. Formålet med undersøkelsen er å gi dypere innsyn i hvordan ulike lærere erfarer de ulike tiltakene for elever med matematikkvansker. Ved å ha dette i bakgrunn ble følgende problemstilling formulert; «Hvilke erfaringer har noen utvalgte lærere med tiltaksarbeid overfor elever med matematikkvansker på ungdomsskoletrinnet?». Undersøkelsen er en kvalitativ undersøkelse med en hermeneutisk tilnærming hvor empirisk data ble innhentet gjennom semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer av seks ungdomsskolelærere. Data materialet ble analysert ved å bruke meningsfortetning og tematisk analyse. Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål som dannet grunnlag for undersøkelsens intervjueguide i tillegg til å fungere som utgangspunkt for hovedkategoriene i analysearbeidet.
De tre forskningsspørsmålene er:
I. Hvilke tiltak erfarer lærere at fungerer for elever med matematikkvansker?
II. Hvordan vurderer lærere tiltakene som iverksettes for elever med matematikkvansker?
III. Hvordan tilrettelegger lærere for å opprettholde ønsket utbytte etter endt tiltak for elever med matematikkvansker?
I teorikapitlet ble det redegjort for følgende temaer; For det første, matematikkferdigheter, matematikkvansker, hvordan elever med matematikkvansker kan hjelpes, vurdering av iverksatte tiltak og sikring av langvarig utbytte av iverksatte tiltak. Undersøkelsenes funn kan deles ti tre hovedkategorier, handling og tiltak for elever med matematikkvansker, vurdering av iverksatte tiltak og sikring av langvarig utbytte av iverksatte tiltak. Informantene fremhevet at å ha kunnskap om elevers forutsetninger og matematikkvansker spiller en viktig rolle i tiltaksarbeidet. Mer spesifikt kunnskap om matematikkferdigheter og matematikkvansker herunder kunnskap om utviklingsmessig dyskalkuli og lavt-presterende elever i matematikk. Videre kunnskap om domenespesifikke og domenegenerelle faktorer som kan forklare matematikkvansker. Informantene delte også sine erfaringer om hvordan matematiske intervensjoner, response to intervention (RTI), måten instruksjoner gis på, representasjoner, digitale læremidler og smågruppebaserte intervensjonsprogrammer spiller en rolle for elever med matematikkvansker. I tillegg til å dele sine erfaringer knyttet til vurdering av iverksatte tiltak og erfaringer tilknyttet det som gjøres for å sikre langvarig utbytte, ved å ta opp fade-out effekt.
Percentage of students with mathematical difficulties is around 15-20 precent (Geary, 2011; Geary, 2017). This is a large number of students and with this percentage there will be students with mathematics difficulties in most Norwegian classrooms. This means that every teacher must take some measures to give students with mathematics difficulties a teaching they are entitled to. The purpose of the survey is to provide deeper insight into how different teachers experience the various measures for students with mathematical difficulties. With this in mind, the following research question was formulated; "What are the experiences of some selected teachers with initiative work for students with mathematics difficulties at the secondary level?". This is a qualitative survey with a hermeneutic approach where empirical data were obtained through semi-structured qualitative research interviews of six secondary school teachers. The data material was analysed using meaning densification and thematic analysis. Three research questions were prepared that formed the basis for the survey's interview guide in addition to work as a starting point for the main categories in the analysis work.
The three research questions are:
I. What measures do teachers experience that work for students with math difficulties?
II. How do teachers assess the measures implemented for students with mathematics
difficulties?
III. How do teachers facilitate the maintenance of the desired outcome after completing
measures for students with mathematical difficulties?
In the theory chapter, the following topics were explained; First, math skills, math difficulties, how students with math difficulties can be helped, assessment of implemented measures and ensuring long-term benefits of implemented measures. The findings of the surveys can be divided into three main categories: action and measures for students with mathematical difficulties, assessment of implemented measures and ensuring long-term benefits of implemented measures. The informants emphasised that having knowledge of students' prerequisites and mathematical difficulties plays an important role in the initiative work. More specifically knowledge of mathematics skills and mathematical difficulties including knowledge of developmental dyscalculia and low-performing students in mathematics. Further knowledge of domain-specific and domain-general factors that can explain mathematical difficulties. The informants also shared their experiences about how mathematical interventions, response to intervention (RTI), the way instructions are given, representations, digital teaching aids and small group-based intervention programs play a role for students with math difficulties. In addition to sharing their experiences related to the assessment of implemented measures and experiences related to what is done to ensure long-term benefits, by addressing the fade-out effect. | en_US |
