| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å lære om og undersøke hvilke erfaringer lærere har med dialogiske klassesamtaler. Oppgaven bygger på en forståelse om at en dialogisk tilnærming til undervisningen er med på å støtte elevers tenking, læring, mestring, kommunikasjon, relasjon, akkulturasjon og demokratisk engasjement. Til tross for at en dialogisk tilnærming til undervisningen bidrar til elevers faglige og sosiale utvikling har tidligere forskning vist at lærerstemmen, spørsmål-svar-sekvenser og resitasjon preger undervisningspraksisen i klasserommene. De teoretiske perspektivene oppgaven bygger på består av tre deler. Først presenteres dialogismen som et rammeverk og filosofisk syn på mennesker i en kontinuerlig dialog med omverden. Videre redegjøres det for begrepet dialog og dialogforståelsen i pedagogikken, før det til slutt presenteres en praktisk form for dialog i konteksten av en dialogisk undervisning. På bakgrunn av dette vil oppgaven undersøke hvilke erfaringer lærere har med å bruke klassesamtaler i undervisningen sin, hvordan de forstår dialog og eventuelle utfordringer de møter i sin tilrettelegging for klassesamtalen. Problemstilling er: “På hvilke måter forstår og bruker lærere på mellomtrinnet dialogiske klassesamtaler?” For å besvare problemstillingen ble det gjennomført fire kvalitative forskningsintervju med lærere som arbeider på mellomtrinnet (4.-7.klasse). Kvalitativt forskningsintervju ble brukt som metode for å få innsyn i deres erfaringer, tanker og forståelse. Intervjuene ble videre analysert ved hjelp av en tematisk analyse. I bearbeidingen av datamaterialet ble det utarbeidet fire tema som rammer inn funnene. Disse temaene er (1) Dialogforståelse, (2) Hensikten med klassesamtalen, (3) Elementer som påvirker klassesamtalen og (4) Lærernes strategier for gjennomføring av klassesamtalen. De mest sentrale funnene viser blant annet at informantene var opptatt av selve elevytringen fremfor innholdet i ytringene og at de hadde en begrenset forståelse av hva som gjorde klassesamtalene dialogiske. Altså kan en bevisstgjøring av kvalitetene som gjør en klassesamtale dialogisk bidra til at lærere kan skape egne dialoger i sine klasserom, og på sikt øke kvaliteten på de allerede eksisterende samtalene. Det fremkom også at informantene så på klassemiljøet som betydningsfullt for gjennomføringen av klassesamtaler, og verdier som trygghet, lytting og respekt stod sentralt. De anerkjente også at klassesamtalen kunne brukes i tilretteleggingen for elevmedvirkning i skolen, men at også dette var utfordrende å få til. Det viser seg at en av de største utfordringene som var et hinder for klassesamtalene var tid; både at det tok tid å forberede klassesamtalene og at informantene hadde mye annet de skulle planlegge og utføre som derfor måtte prioriteres. Gjennomføringen av dialogiske klassesamtaler er noe som må øves på og det tar derfor tid og innsats, både for lærere og elever, å bli gode på dem.
The purpose of this master's thesis has been to learn about and investigate experiences teachers have with dialogical classroom talk. The thesis is based on an understanding that a dialogic approach to teaching helps to support students' thinking, learning, mastery, communication, relationship, acculturation, and democratic involvement. Even though a dialogical approach to teaching contributes to students' academic and social development, research has shown that a teacher dominant talk, question-answer sequences, and recitation all characterize the existing practice in classrooms. The theoretical perspectives this thesis is based on consists of three parts. First, dialogism is presented as a framework and philosophical view of people in a continuous dialogue with the world. Then the concept of dialogue and dialogic understanding in pedagogy is explained, before concluding a more practical form of dialogue in the context of a dialogical teaching. My thesis will research what experiences teachers have with using classroom talk in their teaching, how they understand dialogue and any challenges they face in their facilitation of classroom talk. The research question is: "In what ways do middle school teachers understand and use dialogical classroom talk?" To answer the research question, four interviews were conducted with teachers working in middle school (4th-7th grade). Qualitative research interviews were used as a method to gain access to their experiences, thoughts and understanding. The interviews were further analyzed using a thematic analysis. When processing the data, four topics were compiled to present the findings. These topics are (1) Dialogic understanding, (2) The purpose of classroom talk, (3) Elements that affect classroom talk, and (4) Teachers' strategies for conducting the classroom talk. The core findings show that the informants were more concerned with students' contribution, rather than the content of the utterances, and that they as teachers had a limited understanding of what made classroom talk dialogic. Thus, an awareness of the qualities that make the talk dialogic could help teachers create dialogues in their own classrooms, and therefore increase the quality of the already existing talk. The informants also saw the classroom environment as significant for the implementation of classroom talk, were feeling safe, listening and respect were core values. They also recognized that classroom talk could be used in facilitation of student participation in the school, but this was also challenging to achieve. One of the biggest obstacles the informants faced relating to classroom talk was time; it took time to prepare the classroom talk, and other tasks had to be planned and done and therefore had to be prioritized. The implementation of dialogical classroom talk is something that needs to be practiced and therefore it takes time and effort for both teachers and students to become proficient at them. | en_US |
