Undervisning i møte med det følelsestriggende: En kartlegging av affektiv påvirkning i undervisning om 22. juli

Abstract

De aller fleste voksne nordmenn husker hvor de befant seg, og hva de gjorde 22. juli 2011. Terrorangrepet rammet Arbeiderpartiet, og hardest deres ungdomsparti AUF. Anders Behring Breivik valgte å detonere en bombe i regjeringskvartalet, før han reise til Utøya hvor han skjøt og drepte 69 personer. I forbindelse med debatten som blusset opp rundt tiårsmarkeringen, og at hendelsen er en av få som er eksplisitt omtalt i den nye læreplanen LK20, vil det være interessant å belyse hvilke følelser som kan oppstå i undervisning knyttet til 22. juli. Samtidig er undervisningspraksis rundt 22. juli allerede belyst i forskning og masterarbeid, og i den sammenhengen vil jeg forsøke å belyse hvilke affektive diskurser som fremmes i 22. juli-senterets undervisningsressurser produsert for bruk i Osloskolen. Begrepet historisk empati vektlegges i læreplanen, og det settes i dette arbeidet søkelys på hvordan dette kan fremmes i arbeid med 22. juli. Videre blir filmen Utøya:22-juli av Erik Poppe analysert med ønske om å kartlegge tilsvarende elementer. Metodisk fremgangsmåte for å finne frem de ulike affektive diskursene og hvordan historisk empati fremmes er kritisk diskursanalyse, etter modell fra Norman Fairclough.

Funnene drøftes i lys av relevant teori, hvor Sarah Ahmed og Martha Nussbaums teorier i forbindelse med politiske følelser er fremtredende i arbeidet med affektive diskurser. Hatlens tanker rundt historisk empati, i kombinasjon med hva Kjøstvedt og Lund skriver om historisk tenkning og historiebevissthet blir videre drøftet opp mot analysens resultater, for å forsøksvis sette historisk empati i undervisning i kontekst.

Avslutningsvis oppsummeres oppgavens analyse- og drøftingskapittel med at elevene gjennom de tilgjengelige affektive diskursene blir invitert til å innta perspektivene til de faktiske aktørene i hendelsen. De eksponeres for et mangfold i meninger, ytringer og handlinger som åpner for at de kan vurdere de ulike perspektivenes gyldighet og bakgrunn. Elementer med potensiale til å fungere engasjerende i arbeidet med historiske hendelser, og eksplisitt med 22. juli, en hendelse de selv sannsynligvis ikke har egne erindringer fra