| dc.description.abstract | De aller fleste voksne nordmenn husker hvor de befant seg, og hva de gjorde 22. juli 2011. Terrorangrepet rammet Arbeiderpartiet, og hardest deres ungdomsparti AUF. Anders Behring Breivik valgte å detonere en bombe i regjeringskvartalet, før han reise til Utøya hvor han skjøt og drepte 69 personer. I forbindelse med debatten som blusset opp rundt tiårsmarkeringen, og at hendelsen er en av få som er eksplisitt omtalt i den nye læreplanen LK20, vil det være interessant å belyse hvilke følelser som kan oppstå i undervisning knyttet til 22. juli. Samtidig er undervisningspraksis rundt 22. juli allerede belyst i forskning og masterarbeid, og i den sammenhengen vil jeg forsøke å belyse hvilke affektive diskurser som fremmes i 22. juli-senterets undervisningsressurser produsert for bruk i Osloskolen. Begrepet historisk empati vektlegges i læreplanen, og det settes i dette arbeidet søkelys på hvordan dette kan fremmes i arbeid med 22. juli. Videre blir filmen Utøya:22-juli av Erik Poppe analysert med ønske om å kartlegge tilsvarende elementer. Metodisk fremgangsmåte for å finne frem de ulike affektive diskursene og hvordan historisk empati fremmes er kritisk diskursanalyse, etter modell fra Norman Fairclough.
Funnene drøftes i lys av relevant teori, hvor Sarah Ahmed og Martha Nussbaums teorier i forbindelse med politiske følelser er fremtredende i arbeidet med affektive diskurser. Hatlens tanker rundt historisk empati, i kombinasjon med hva Kjøstvedt og Lund skriver om historisk tenkning og historiebevissthet blir videre drøftet opp mot analysens resultater, for å forsøksvis sette historisk empati i undervisning i kontekst.
Avslutningsvis oppsummeres oppgavens analyse- og drøftingskapittel med at elevene gjennom de tilgjengelige affektive diskursene blir invitert til å innta perspektivene til de faktiske aktørene i hendelsen. De eksponeres for et mangfold i meninger, ytringer og handlinger som åpner for at de kan vurdere de ulike perspektivenes gyldighet og bakgrunn. Elementer med potensiale til å fungere engasjerende i arbeidet med historiske hendelser, og eksplisitt med 22. juli, en hendelse de selv sannsynligvis ikke har egne erindringer fra | en_US |
