dc.contributor.author | Ferrer, Marlen | |
dc.contributor.author | Johannesen, Hedvig | |
dc.contributor.author | Wetlesen, Annika | |
dc.contributor.author | Aas, Per Anders | |
dc.date.accessioned | 2022-09-20T08:25:23Z | |
dc.date.available | 2022-09-20T08:25:23Z | |
dc.date.created | 2021-10-22T15:56:01Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.citation | Norsk sosiologisk tidsskrift. 2021, 5 (5), 19-36. | en_US |
dc.identifier.issn | 2535-2512 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3019049 | |
dc.description.abstract | Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2019), den såkalte fagfornyelsen. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer? Spørsmålet aktualiseres i klimadebatten, der det kan vise seg en konflikt i samfunnet mellom miljøinteresser og norsk energipolitikk, og dermed kan det utløses en konflikt også i skolen mellom systemkritikk og systemlegitimering. En slik motsetning ble åpenbar da statsminister Erna Solberg roste miljøaktivisten Greta Thunbergs engasjement etter FNs klimatoppmøte i 2019, men henviste engasjementet til en plass utenfor skolen. Er dette en uløselig konflikt? I denne artikkelen spør vi hvilke vilkår skolen kan gi for systemkritikk med klimasaken som utgangspunkt. Gjennom diskursanalyse undersøker vi hvordan kritisk tenkning presenteres i grunnskolens styringsdokumenter. Læreplanen synes dels å fokusere på kritisk tenkning som mål, dels som vitenskapelig-instrumentelt verktøy. For å forstå systemkritikkens vilkår i skolen, må de to diskursene ses i en samfunnskontekst, og vi drøfter dette i lys av sosiologiske perspektiver, primært hentet fra Gramscis, Bourdieus og Foucaults maktkritiske arbeider. Vår gjennomgang viser at sosiologien kan gi pedagogikken en realitetsorientering: Skal man mobilisere skolen i et systemkritisk prosjekt, møter man tunge systemlegitimerende krefter. Samtidig kan pedagogisk danningsteori gi sosiologien impulser til å tenke nytt om hvordan systemkritikk kan realiseres. Spørsmålet er likevel om skolen har begrensinger som arena for systemkritikk, om den nødvendigvis må videreføres i sivilsamfunnet. Med andre ord: om Greta faktisk må ut av skolen. | en_US |
dc.description.abstract | Burde Greta heller vært på skolen? Om vilkårene for systemkritisk tenkning i skolen, med elevenes klimaopprør som utgangspunkt | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.relation.uri | https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2021/05/burde_greta_heller_vaert_paa_skolen | |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Klimaundervisning | en_US |
dc.subject | Kunnskapssosiologi | en_US |
dc.subject | Danning | en_US |
dc.subject | Kritisk tenkning | en_US |
dc.title | Burde Greta heller vært på skolen? Om vilkårene for systemkritisk tenkning i skolen, med elevenes klimaopprør som utgangspunkt | en_US |
dc.title.alternative | Burde Greta heller vært på skolen? Om vilkårene for systemkritisk tenkning i skolen, med elevenes klimaopprør som utgangspunkt | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 1 | |
dc.identifier.doi | 10.18261/issn.2535-2512-2021-05-02 | |
dc.identifier.cristin | 1947894 | |
dc.source.journal | Norsk sosiologisk tidsskrift | en_US |
dc.source.volume | 5 | en_US |
dc.source.issue | 5 | en_US |
dc.source.pagenumber | 19-36 | en_US |