Hva gjør individuell tilpasning av aktivitetskrav utfordrende? En studie av veiledere ved lokalkontorene i Nav.
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2021-05-04Metadata
Show full item recordCollections
- Publikasjoner fra Cristin [3450]
- SPS - Documents [429]
Original version
Søkelys på arbeidslivet. 2021, 38 (1), 41-58. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2021-01-03Abstract
Et politisk mål er at aktivitetskrav skal skreddersys til den enkelte bruker. Denne artikkelen undersøker hvilke forhold som bidrar til at medarbeiderne ved Nav-kontorene tilpasser aktivitetskravene til den enkelte, og hvilke forhold som hemmer slike tilpasninger. Basert på en utvalgsundersøkelse blant vel 1300 Nav-medarbeidere fra hele landet finner vi at de fleste rapporterer at de i stor grad velger aktivitetskrav ut fra situasjonen til den enkelte, men en tredel oppgir at de i liten grad individualiserer. Opplevelse av sterk mål- og tiltaksstyring, samt stor arbeidsbelastning, hemmer tilbøyeligheten til individuell tilpasning, mens god kjennskap til tiltaksapparatet og en forestilling om at aktivitetskrav effektivt bidrar til arbeid, fremmer skreddersøm. The individualisation of activation services is a policy objective. This paper investigates promoting and inhibiting factors for this objective. Based on national survey data from 1300 frontline workers in the Norwegian Labour and Welfare Administration (Nav), it was found that although most respondents report that they tailor activity requirements to the clients’ needs to a high extent, one-third state that they individualise activity requirements to a low extent. While experiences of strong performance management and high workloads inhibit individualised activation services, knowledge regarding activation measures and perceptions of activity requirements as an effective tool for labour market integration promote individualised activation services.