Strekk i laget for den ‘nordiske modellenʼ? Arbeidsintegrering, universalismeprinsippet og trepartssamarbeid i Danmark og Norge under flyktningkrisen

Abstract

‘Den nordiske modellenʼ er unik i internasjonal sammenheng med sin omfattende, institusjonaliserte og universelle velferdspolitikk, men den står overfor utfordringer, særlig i møte med økt innvandring. Møter de nordiske landene disse utfordringene med ulike veivalg, og eventuelt hvorfor beveger noen land seg mer bort fra grunnprinsippene i den nordiske velferdsmodellen enn andre? Vi undersøker disse spørsmålene gjennom en komparativ casestudie av Danmark og Norges historiske utvikling på velferds- og integreringsfeltet, samt to politiske prosesser som resulterte i ulike tiltak for å fremme flyktningers arbeidsintegrering i etterkant av flyktningkrisen i 2015. Mens Danmark innførte et særskilt lavlønnsspor for flyktninger, var Norges svar på flyktningkrisen ikke å utfordre universalismeprinsippet, men snarere å verne om det. Danmark og Norges retningsvalg var i stor grad et uttrykk for stiavhengighet der landene innførte tiltak som videreførte allerede eksisterende ulikheter i landenes velferds- og integreringspolitikk. Analysen avdekker også forskjeller i aktørenes egeninteresser samt hvor sterkt universalismeprinsippet står i de to landene, og at innholdet har fått en ny form i Danmark der prinsippet i hovedsak omfatter danske borgere – ikke flyktninger og innvandrere. Vi konkluderer med at Danmark har tatt ytterligere steg vekk fra sentrale prinsipper i den nordiske modellen, mens Norge derimot omfavner disse.

Internationally, ‘the Nordic modelʼ, with its comprehensive, institutionalized and universal welfare policies, is portrayed as unique; however, it faces challenges, particularly concerning the growth in immigration. Do the Nordic countries respond to these challenges with different solutions, and if so, why do some countries move further away from the basic principles of the Nordic model than others do? We investigate these questions through a comparative case study of Denmark and Norwayʼs historical development of welfare and integration policies, along with two political processes that resulted in different measures to promote refugeesʼ labor market integration after the refugee crisis in 2015. While Denmark introduced a particular ‘low wageʼ track for refugees, Norway responded to the refugee crisis not by challenging the principle of universalism, but rather by embracing it. Denmark and Norwayʼs policy directions show clear traits of path dependency, further developing particular welfare and integration policies paths of the past. Additionally, the analysis reveals cross-national differences in the relevant actorsʼ self-interest along with the strength of the principle of universalism. Furtermore, the content of the principle of universalism in Denmark has developed to mostly involve Danish citizens – and exclude refugees and other immigrants. In summary, after the refugee crisis, Denmark drifted further from central principles in the Nordic model while Norway has embraced these same principles.