Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBugge, Hanna
dc.date.accessioned2022-03-28T14:20:02Z
dc.date.available2022-03-28T14:20:02Z
dc.date.created2021-10-06T13:28:34Z
dc.date.issued2021-08-25
dc.identifier.citationTidsskrift for samfunnsforskning. 2021, 62 (3), 251-272.en_US
dc.identifier.issn0040-716X
dc.identifier.issn1504-291X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2988113
dc.description.abstractDenne artikkelen studerer befolkningens holdninger til aktiveringspolitikkens to reformstrategier: støttende og restriktive tiltak. Aktiveringspolitikk har inngått i den norske arbeidslinja de siste 30 årene. Politikken har vært knyttet til bekymringer over velferdsstatens økonomiske bærekraft. I motsetning til tidligere studier måles individenes støtte til reformer i denne artikkelen i lys av disse bekymringene. Det innebærer at studien i større grad reflekterer de velferdspolitiske valgene innbyggerne står overfor. Artikkelen viser at oppslutningen til både støttende og restriktive tiltak er høy i den norske befolkningen. Videre viser artikkelen at egeninteresse og politisk ideologi i ulik grad påvirker synet på de to reformstrategiene. De restriktive tiltakene kan sies å være preget av konflikt ved at personer som identifiserer seg med det politiske venstre, og personer som har problemer med å forsørge seg selv, motsetter seg dem. De samme faktorene preger i liten grad synet på støttende tiltak.en_US
dc.description.abstractThis article examines attitudes towards enabling and demanding activation reforms among the Norwegian citizenry. During the last three decades such reforms have been a central part of the Norwegian work line. In this period there has been a prominent pressure for cost-effective changes that might enhance the sustainability of the welfare state. In contrast to prior work, support towards reforms are measured in consideration these pressures. Hence, the approach better captures the politics of welfare reform and the choices that citizens face. The results show that aggregated support towards enabling and demanding reforms are high. Furthermore, the results show that variation in support toward demanding reforms can be explained by factors like self-interest and political ideology. Individuals sympathizing with the political left and those facing labor market risk are less likely to support demanding reforms. The very same factors do not explain support towards enabling reforms.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.relation.ispartofseriesTidsskrift for samfunnsforskning;Årgang 62, nr. 3-2021
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.subjectAktiveringen_US
dc.subjectVelferdsreformeren_US
dc.subjectVelferdsholdningeren_US
dc.subjectArbeidslinjaen_US
dc.subjectActivationen_US
dc.subjectWelfare reformsen_US
dc.subjectWelfare attitudesen_US
dc.titleKonsensus om arbeidslinja? Nordmenns støtte til aktiveringsreformeren_US
dc.title.alternativeConsensus on the Norwegian work line? Public support for activation reformsen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© 2021 Author(s)en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2021-03-03
dc.identifier.cristin1943790
dc.source.journalTidsskrift for samfunnsforskningen_US
dc.source.volume62en_US
dc.source.issue3en_US
dc.source.pagenumber251-272en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal