Konsensus om arbeidslinja? Nordmenns støtte til aktiveringsreformer
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2021-08-25Metadata
Show full item recordCollections
- Publikasjoner fra Cristin [3706]
- SPS - Documents [433]
Original version
Tidsskrift for samfunnsforskning. 2021, 62 (3), 251-272. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2021-03-03Abstract
Denne artikkelen studerer befolkningens holdninger til aktiveringspolitikkens to reformstrategier: støttende og restriktive tiltak. Aktiveringspolitikk har inngått i den norske arbeidslinja de siste 30 årene. Politikken har vært knyttet til bekymringer over velferdsstatens økonomiske bærekraft. I motsetning til tidligere studier måles individenes støtte til reformer i denne artikkelen i lys av disse bekymringene. Det innebærer at studien i større grad reflekterer de velferdspolitiske valgene innbyggerne står overfor. Artikkelen viser at oppslutningen til både støttende og restriktive tiltak er høy i den norske befolkningen. Videre viser artikkelen at egeninteresse og politisk ideologi i ulik grad påvirker synet på de to reformstrategiene. De restriktive tiltakene kan sies å være preget av konflikt ved at personer som identifiserer seg med det politiske venstre, og personer som har problemer med å forsørge seg selv, motsetter seg dem. De samme faktorene preger i liten grad synet på støttende tiltak. This article examines attitudes towards enabling and demanding activation reforms among the Norwegian citizenry. During the last three decades such reforms have been a central part of the Norwegian work line. In this period there has been a prominent pressure for cost-effective changes that might enhance the sustainability of the welfare state. In contrast to prior work, support towards reforms are measured in consideration these pressures. Hence, the approach better captures the politics of welfare reform and the choices that citizens face. The results show that aggregated support towards enabling and demanding reforms are high. Furthermore, the results show that variation in support toward demanding reforms can be explained by factors like self-interest and political ideology. Individuals sympathizing with the political left and those facing labor market risk are less likely to support demanding reforms. The very same factors do not explain support towards enabling reforms.