Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2979873Utgivelsesdato
2021-11-12Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2021, 2 (2), 104-128. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-02-02Sammendrag
Tidsserier fra Norsk Monitor for lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen avdekker en markert nedgang mellom 2009 og 2019. Dette i kontrast til utviklingen mellom 1985 og 2009, da nivået var stabilt eller svakt stigende. Det viser seg at denne nedgangen i sin helhet skyldes utviklingen innenfor yngre aldersgrupper (15–24 og 25–39 år) og gjelder både kvinner og menn. Fra å skåre høyest for opplevd livskvalitet ligger de yngre nå lavest. For å forklare denne dramatiske utviklingen har vi lett etter forhold som har en negativ sammenheng med opplevd livskvalitet og som har blitt mer utbredt eller har fått sterkere negativ effekt i løpet av det siste tiåret blant yngre. Vi har analysert et variert utvalg variabler fra Norsk Monitor som ut fra tidligere forskning framstår som aktuelle forklaringer. Det er økende bekymring for hva som vil skje en i framtiden som bidrar mest til nedgangen, både i lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen i de to yngre aldersgruppene. Denne bekymringen henger sammen med frykt for ulike negative hendelser, særlig knyttet til framtidige yrkesmuligheter og egen økonomiske situasjon. Andre forhold som også har bidratt vesentlig til redusert opplevd livskvalitet er misnøye med sosiale relasjoner og med helse, fysisk form og kropp. Time series data from the Norwegian Monitor on feelings of happiness and satisfaction with life show a marked decline between 2009 and 2019, in contrast to the earlier trend from 1985 to 2009 of a stable or slightly rising level of subjective well-being. The decline has taken place within younger age groups (15–24 and 25–39 years old) and for women as well as men. Young people have gone from being on top to falling below older age groups. To explain this dramatic trend, we have looked for factors negatively related to subjective well-being that have become more wide-spread or where the negative effect has increased during this ten-year period. Analyses of a large number of variables in the Norwegian Monitor which, according to prior research, may have played a role, revealed that increasing worry over what will happen to oneself in the future contributed the most to reduced happiness and life satisfaction within the two age groups. This worry, in turn, is associated with fear for various negative developments, in particular related to future work career and one’s own economic situation. Other factors contributing to reduced subjective well-being are dissatisfaction with social relationships, and with one’s own health, physical condition and body.