En kvalitativ studie om læreres tanker og erfaringer rundt det forebyggende arbeidet med barn som utsettes for omsorgssvikt

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg en kvalitativ undersøkelse av læreres tanker og erfaringer rundt det forebyggende arbeidet med barn som blir utsatt for omsorgssvikt. Bakgrunnen for valg av tema handler om å kunne se nærmere på skolens og lærernes muligheter til å både beskytte og ruste barn som står i risiko. Siden barna tilbringer mye av sin tid på skolen gir det også lærerne en helt unik mulighet til å støtte og hjelpe de elevene som opplever slike vanskelige livssituasjoner. Formålet med oppgaven handler om å innhente informasjon som kan fortelle oss noe om hvordan lærere opplever det forebyggende arbeidet. Denne informasjonen kan videre fortelle oss noe om hva som fungerer godt og hva som burde forbedres i et slikt arbeid. Ved å belyse dette kan man også bidra til å øke kunnskapen rundt lærerens arbeid med barn som utsettes for omsorgssvikt. I oppgavens teoretiske forankring går jeg inn på hva som er konsekvensene av omsorgssvikt for løfte frem viktigheten av at det foregår et forebyggende arbeid i skolen. Her har jeg særlig stort fokus på psykisk helse og hvilken innvirkning psykiske lidelser kan ha på barn og unge. Videre tar jeg for meg lærerens ansvar ved å se nærmere på Aasland, Eide, Grelland, Kristiansen og Sævareid (2003) beskrivelse av ansvar. Jeg går også inn på hva lovverket og styringsdokumentene sier om lærerens ansvar og det profesjonsetiske ansvaret man besitter i læreryrket. Jeg viser så til hvordan det forebyggende arbeidet kan foregå i skolen gjennom tverrprofesjonelt samarbeid, skole-hjem-samarbeid og relasjonsarbeid. Til slutt trekker jeg frem innvirkningen som lærerstress har på lærere for å kunne vise til de konsekvenser det kan ha for det forebyggende arbeidet som skjer i skolen. Jeg har gjennomført fem kvalitative forskningsintervjuer for å innhente datamateriale til oppgaven. Utvalget mitt bestod av fire lærere og en sosiallærer som alle arbeidet på ulike skoler rundt omkring i landet. I denne oppgaven har jeg valgt å kombinere en fenomenologisk- og hermeneutisk tilnærmingsmetode. Mens fenomenologien tar sikte på å løfte frem den subjektive opplevelsen og forståelsen hos et menneske, har hermeneutikken fokus på å finne et dypere meningsinnhold i dem (Thagaard, 2018, s. 36-37). Gjennom å ha fokus på en fenomenologisk tilnærming kunne jeg løfte frem informantenes forståelse for ulike fenomener, noe som ville være hensiktsmessig siden problemstillingen min vektlegger nettopp læreres tanker og erfaringer. En hermeneutisk tilnærming ville samtidig også være nyttig fordi jeg ønskte å bruke min bakgrunn og forforståelse til å knytte de fenomenene som lærerne løftet frem inn i en dypere meningssammenheng. Videre presenterer jeg en tematisk analyse med fem hovedkategorier. Her viser jeg til sitater fra intervjuene og løfter frem informantenes erfaringer og tanker rundt tematikken. Jeg viser så til de tre mest sentrale funnene jeg gjorde meg fra analysen. Oppgaven gir ikke noe entydig svar, men belyser noen sentrale elementer som de fleste lærerne snakket om. Gjennom tolkningen av datamaterialet viste det seg at lærernes forståelse av sitt eget ansvar ovenfor barn som utsettes for omsorgssvikt kan styres av de forventningene som stilles til dem fra ulike hold. Samtidig virker det som at ubehaget ved å gripe inn, usikkerheten rundt hvordan de burde gå frem og stresset som kommer av for store arbeidsmengder og å alltid ha mangelen på tid kan forårsake ansvarsfraskriving i skolen. Det viste seg også at forebyggingsarbeidet rundt de utsatte barna kunne hindres av den taushetsplikten som eksisterte på skolen og mellom instansene. Taushetsplikten blir på denne måten et hinder for et velfungerende tverrprofesjonelt samarbeid og en vellykket behandling. Samtidig ser det også ut til at relasjonsarbeidet mellom lærer og elev og mellom skole og hjem kan fungere forebyggende fordi det reduserer de konsekvensene som omsorgssvikt kan ha på barn og unge.

This master´s thesis deals with a qualitative study of teachers’ thoughts and experiences with the preventive work with children who are exposed to neglect. The background for choosing this topic is being able to look more closely at the schools and teachers’ opportunities to both protect and equip children who are at risk. Since the children spend much of their time at school, it also gives teachers a completely unique opportunity to support and help the pupils who experience such difficult life situations. The purpose of the assignment is to obtain information that can tell us something about how teachers experience the preventive work. This information can further tell us something about what works well and what should be improved in such work. By shedding light on this, one can also help to increase knowledge about the teacher´s work with children who are exposed to neglect. In the theoretical foundation of the thesis I look into what the consequences of neglect is to highlight the importance of preventive work in the school. Here I have a particularly strong focus on mental health and the impact that mental illness can have on children and young people. Furthermore, I consider the teacher´s responsibility by looking more closely at Aasland´s, Eide´s, Grelland´s, Kristiansen´s and Sævareid´s (2003) description of responsibility as experience. I also present what the legislation and governing documents say about the teacher´s responsibility and the professional ethical responsibility one possesses in the teaching profession. I then refer to how the preventive work can take place in the school through interprofessional cooperation, school-home-cooperation and through working with relationships. Finally, I highlight the impact that teachers-stress has on teachers in order to be able to point out the consequences it can have for the preventive work that takes place in the school. I have conducted five qualitative research interviews to obtain data material for the thesis. My selection consisted of four teachers and one socialteacher who all worked at different schools around the country. In this thesis I have chosen to combine a phenomenological and hermeneutic approach method. While phenomenology aims to elevate the subjective experience and understanding of a human being, hermeneutics focuses on finding a deeper meaning content in them (Thagaard, 2018, p. 36-37). By focusing on a phenomenological approach, I was able to highlight the informants ‘understanding of various phenomena, which would be appropriate since my problem emphasizes teacher´s thoughts and experiences. At the same time, a hermeneutic approach would also be useful because I wanted to use my background and preconceptions to link the phenomena that the teachers highlighted into a deeper meaning context. Furthermore, I present a thematic analysis with five main categories. Here I refer to quotes from the interviews and highlight the informant´s experiences and thoughts on the topic. I then refer to the three most important findings I made from the analysis. The assignment does not give an unambiguous answer, but shreds light on some key elements that most teachers talked about. Through the interpretation of the data material, it turned out that the teacher´s understanding of their own responsibility towards children who are exposed to neglect can be governed by the expectations placed on them from different quarters. At the same time, it seems that the discomfort of intervening, the uncertainty about how they should proceed and the stress that comes from too much workload and always having a lack of time can cause disclaimer in school. It also turned out that the preventative work around the vulnerable children could be hindered by the duty of confidentiality that existed at school and between the agencies. The duty of confidentiality thus becomes an obstacle to a wellfunctioning interprofessional collaboration and a successful treatment. At the same time, it also seems that the focus on working with relationships both between teacher and pupil and school and home can work preventively because it reduces the consequences that neglect can have on children and young people.