Lek – og lekende tilnærming i norskfagets begynneropplæring

Abstract

I et historisk perspektiv har alltid lek vært en del av den norske skolen og norske læreplaner, men i variert grad og med ulikt fokus. I masteremne begynneropplæring har lek – og lekende tilnærming vært et helt sentralt emne, men i min tidligere gjennomgåtte lærerutdanning har det vært et lite diskutert tema. Ved utarbeidelsen av fagfornyelsen, den nye læreplanen «Kunnskapsløftet 20» ble det lovet økt oppmerksomhet på de yngste elevene i skolen sitt behov for lek og utforsking. Dette dannet grobunn for min interesse for å få et innblikk i hvordan lekens egenverdi og lekens nytteverdi, samt lekende tilnærminger praktiseres i skolen. Som avgrensning av oppgaven rettes denne studien mot norskfagets begynneropplæring, med fokus på den første lese- og skriveopplæringen. Problemstillingen i masterstudien lyder som følger, Hvordan forstår og anvender lærere lek – og lekende tilnærming i norskfagets begynneropplæring? Masterstudien innehar også to forskningsspørsmål 1) Hva sier lærere at de gjør når det gjelder lek og lekende tilnærminger? 2) Hvilke forutsetninger bør være på plass for at lærere gjennomfører mer lek og lekende tilnærminger? Det teoretiske rammeverket for denne masterstudien er både norskfaglig og pedagogisk. Den norskfaglige delen innebærer sentrale teorier og litteratur om begynneropplæring, tilnærminger og metoder i den første lese – og skriveopplæringa. Den pedagogiske delen omhandler først et historisk perspektiv på lek – og lekende tilnærminger i den norske skolen. Deretter defineres sentrale begrep og det redegjøres for sentrale teorier og litteratur knyttet til bruk av lek i skolen, helhetlig læringssyn, forholdet mellom lek og læring, samt hva som påvirker læreres bruk av lek. Til slutt redegjøres det for rommet som den tredje pedagog, som er en rammefaktor for gjennomføring av lek – og lekende tilnærminger. I dette masterstudiet har jeg benyttet forskningsmetoden semistrukturert kvalitativt intervju. Jeg har intervjuet seks lærere som jobber med begynneropplæring på småtrinnet i den norske grunnskolen. Felles for informantene er deres engasjement og interesse for lek, lekende tilnærming og fysisk aktivitet. De begrunner dette blant annet med et helhetlig læringssyn, tilpasset opplæring og at det skal være gøy å være på skolen og lære. Informantene beskrev hvordan de praktiserer lek – og lekende tilnærming i norskfagets begynneropplæring, men også i begynneropplæringa generelt. De pekte på rammefaktorer som de opplever skaper muligheter og begrensninger for lek – og lekende tilnærming i skolen.

In a historic perspective the play has always been a part of the Norwegian school and the Norwegian curriculum, but with variations and different focus. Play – and playful approach has been a central part of my master thesis theme “initial training”, but it has rarely been a discussed theme earlier in my teacher education. In the development of the new Norwegian curriculum called «Kunnskapsløftet 20», a promise was made hat the youngest school children should be granted more attention and time for play and exploration. Then my interest was growing for how the intrinsic value and the utility value shows in play, and how the playful approach is being practised in the school lessons and the school in general. In this master thesis I will set the limits to discuss play and playful approach in the initial training of Norwegian language, with focus on the first reading – and writing lessons. The thesis statement for this master study is: “How can teachers understand and apply play and a playful approach in the initial training of Norwegian language?”. The study also has two research questions 1) “What do teachers say about their own approach towards the play and playful approach?” 2) “What condition should be in place for teachers to carry out more play and the playful approach?”. The theoretical framework in the master study is about a mixed literature and theories of the Norwegian school subject and pedagogy. The Norwegian part involves central theories and literature about the initial training, different approach, and methods in the first reading – and writing training. The pedagogic part involves a historical perspective on play and playful approach in the Norwegian school. Then central concepts will be defined, and central theories and literature about practice of play in the school, the overall learning perspective and the relations between play and learning will be accounted for. Factors and conditions that affect teacher’s ability to use play and playful approach in the lesson will be accounted for. In the last part I will account for the room as the third pedagogue as a central contextual factor to implement play and playful learning. In this master thesis I have used the research method semi-structured qualitative interview. I have interviewed six teachers who work with the initial training of the youngest school children in the Norwegian primary school. All the informants have the same interest and involvement for play, playful approach, and psychical activity. They state the reason the 3 reason behind this is the overall learning perspective, adapted education and that it should be fun to be at school and learn. The informants described and gave examples on how they practice the initial training in Norwegian lesson with play and playful approach. They also gave examples on how they practice play and playful approach in general. The informants also reflected on which contextual factors that makes possibilities and limitations to practice play and the playful approach in the school.