Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAkselberg, Eira Troneng
dc.contributor.authorKarlsen, Jannicke
dc.contributor.authorValand, Stian Barbo
dc.contributor.authorTorkildsen, Janne von Koss
dc.date.accessioned2022-01-19T12:36:01Z
dc.date.available2022-01-19T12:36:01Z
dc.date.created2021-06-07T14:58:06Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationNorsk tidsskrift for logopedi. 2021, 2 8-17.en_US
dc.identifier.issn0332-7256
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2838259
dc.description.abstractVi vet lite om hvor nøyaktig norske kartleggingsverktøy identifiserer hvilke barn som har, og hvilke barn som ikke har, språkforstyrrelser. I denne studien undersøkte vi sensitiviteten og spesifisiteten til språktesten CELF-4 og spørreskjemaet CCC- 2. Utvalget besto av 21 barn i alderen 5 til 12 år med påviste utviklingsmessige språkforstyrrelser og 21 barn med typisk utvikling som var parvis matchet med barna med språkforstyrrelser på alder, kjønn og non-verbal IQ. Resultatene viste at CELF-4 møtte anbefalte verdier for både spesifisitet og sensitivitet, mens CCC-2 kun identifiserte to tredeler av deltakerne med utviklingsmessige språkforstyrrelser. En justering av terskelverdien for CCC-2 økte sensitiviteten betydelig uten å påvirke spesifisiteten. Den skandinaviske versjonen av CELF-4 ser derfor ut til å være godt egnet til identifisering av utviklingsmessige språkforstyrrelser i en norsk kontekst. Våre resultater tyder også på at CCC-2 ikke bør brukes alene til å avgjøre om barn med mistanke om utviklingsmessige språkforstyrrelser skal utredes videre.en_US
dc.description.abstractThere is a lack of evidence regarding how accurately Norwegian assessment instruments identify children with developmental language disorder. In the current study, we examined the sensitivity and specificity of the language test CELF-4 and the questionnaire CCC-2. The sample included 21 children aged 5 to 12 years with clinically verified DLD and 21 typically developing children who were pair-wise matched with the DLD sample on age, gender and nonverbal IQ. The results indicated that the CELF-4 met the current recommendations for specificity and sensitivity, while the CCC-2 only identified two thirds of the children with DLD. However, adjusting the cut-off scores for the CCC-2 increased the sensitivity without affecting the specificity in our sample. We conclude that the Scandinavian version of the CELF-4 appears to be well-suited for identifying DLD in Norwegian-speaking children. Our results also suggest that the CCC-2 is not sensitive enough to determine whether further assessment is necessary for children with suspected DLD.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Logopedlagen_US
dc.relation.ispartofseriesNorsk tidsskrift for logopedi;Nr. 2 | Juni 2021 | Årgang 67
dc.subjectKartleggingsverktøyen_US
dc.subjectSpråktesteren_US
dc.subjectUtviklingsmessige språkforstyrrelseren_US
dc.subjectSpråklige vanskeren_US
dc.subjectUtviklingsforstyrrelseren_US
dc.subjectSpråklig kartleggingen_US
dc.titleHvor godt kan CELF-4 og CCC-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser?en_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doihttps://portal.styreweb.com/api/files/3499607/R8KTVOPFkEWXo2Kg_gJaZA/Logopedi_2-21.pdf?DocLinkId=15819&ref=%2finformasjon%2fnyheter%2fvis%2f%3fT%3dLogopedi%25202-21%26ID%3d26968%26af%3d155%26source%3dli3c
dc.identifier.cristin1914216
dc.source.journalNorsk tidsskrift for logopedien_US
dc.source.volume67en_US
dc.source.issue2en_US
dc.source.pagenumber8-17en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel