Respondering i henhold til stimulusekvivalens som en funksjon av antall trials vs. antall programmerte konsekvenser i etablering av baselinerelasjonene

Abstract

To eksperimenter undersøkte om antall trials under trening med en lineær serie (LS) treningsstruktur påvirket respondering i henhold til stimulusekvivalens. I Eksperiment 1 var 30 voksne forsøkspersoner fordelt i tre grupper, med 10 i hver gruppe. Alle treningsblokkene inneholdt henholdsvis 18 trials1 (Gruppe 1), 36 trials (Gruppe 2), og 54 trials (Gruppe 3). I Eksperiment 2 ble 24 forsøkspersoner fordelt i grupper som lignet de i Eksperiment 2, men her var økningen i antall trials introdusert i en treningsblokk uten programmerte konsekvenser. For begge eksperimentene inneholdt testblokken testtrials og baselinetrials uten programmerte konsekvenser. Resultatene viste at antall forsøkspersoner som responderte i henhold til stimulusekvivalens var to i Gruppe 1, fire i Gruppe 2, og fem i Gruppe 3 for Eksperiment 1 og to, tre og fem for de tilsvarende gruppene i Eksperiment 2. Resultatene fra Eksperiment 1 og 2 antyder at den avgjørende variabelen for emergens av ekvivalensklasser er antall trials og ikke antall programmerte konsekvenser. Reaksjonstidsdataene er vist kun fra Eksperiment 1, og disse reflekterte ikke variasjoner i antallet av baselinetrials i treningsblokkene