Andre verdenskrig i Nord-Norge: En studie om andre verdenskrig i Nord-Norge gjennom lærebøker og i undervisningen på ungdomsskolen

Abstract

Problemområde: Andre verdenskrig er ikke kun et svært viktig didaktisk tema i skolen, det er også fortellingen om vår tids største sivilisatoriske sammenbrudd. Andre verdenskrig er full av fortellinger, både internasjonale, nasjonale og lokale. Formålet med studien har vært å utforske hvordan de lokale fortellingene plasseres i norsk krigshistorie. For å finne svar på dette har jeg undersøkt hvordan samfunnsfaglærebøker for ungdomstrinnet fremstiller andre verdenskrig i Nord-Norge. Videre har jeg undersøkt hvordan samfunnsfaglærere i Øst-Finnmark; bruker lærebøkene i sin undervisning, underviser om andre verdenskrig, samt i hvilken grad de gir plass til de lokale fortellingene i sin undervisning. Dette leder til følgende problemstilling: Hvordan møter elever andre verdenskrig i Nord-Norge i samfunnsfag på skolen? Teoretisk rammeverk: Det teoretiske rammeverket består av en litteraturgjennomgang av tidligere forskning på lærebøkers posisjon og bruk i skolen, som viser at: læreboken har vært, og fortsatt er, svært dominerende i undervisningen. Videre består teorien av de historiedidaktiske begrepene som danner utgangspunktet for studiens analyser. Metode: Jeg bruker et kvalitativt forskningsdesign i studien, og har benyttet meg av en innholdsanalytisk metode i fortolkningen av de ulike lærebøkene og kvalitative forskningsintervjuene. I lærebokanalysen har jeg valgt å supplere de kvantitative aspektene, med kvalitative fortolkningsaspekt for å bedre kunne analysere lærebøkene. Den metodiske tilnærmingen i intervjuanalysen har vært prinsippene fra konvensjonell innholdsanalyse. Data: Datagrunnlaget for undersøkelsen har vært fem samfunnsfaglærebøker for ungdomsskolen (9. trinn) og fire kvalitative forskningsintervju gjort med samfunnsfaglærere på ungdomsskoler i Øst-Finnmark. Lærebøkene er utformet etter utgående læreplan - Kunnskapsløftet av 2006. Lærebøkene er systematisk gjennomgått ved at jeg har utarbeidet ulike kvantitative og kvalitative analysekriterier for deres beskrivelse av andre verdenskrig i Nord-Norge. Resultater: Analysen av lærebøkene viser at de er svært Østlandspreget og i liten grad vektlegger lokale perspektiver utover Østlandet. Lærebøkenes beskrivelse av andre verdenskrig i Norge fokuserer hovedsakelig på den store nasjonale fortellingen, og dermed blir de små lokale fortellingene utelatt. I nordnorsk sammenheng fører dette til at lærebøkene er med på å videreføre en konflikt som har eksistert siden krigens slutt, om definisjonen av andre verdenskrig i Nord-Norge og særlig Finnmark. Funnene fra intervjuene viser lærere som er autonome og i liten grad bundet til lærebøkene. I mangel på lærebøker som legger til rette for en undervisning som tar utgangspunkt i det lokale, arbeider lærerne aktivt med læringsstoffet, og i stor grad inkludere lokalt kildemateriale i undervisningen. Lærerne legger opp til en historieundervisning som tar utgangspunkt i lokale fortellinger knyttet til lokalmiljøet. Samtidig knytter lærerne det nordnorske perspektivet opp mot den nasjonale fortellingen.

Research problem: Not only has the Second World War (WW2) been of importance to questions of didactics, it is also the story of our times greatest collapse of the civilization. WW2 is full of stories: international, national and local stories. The aim of this study is to explore how local narratives are placed in Norwegian war history. To answer the main aim of this study, I have examined how textbooks in social studies in lower secondary portray WW2 in Northern-Norway. Moreover, I have examined how social studies teachers’ in the eastern part of Finnmark county utilize the textbooks in their teaching, how they teach about WW2, and to which extent they make room for local narratives in their teaching about WW2. Thus, the research problem of this study is: How do students in Northern-Norway learn about World War Two in social studies? Analytical framework: After a literature review on previous research of the role and use of textbooks in schools, I found that textbooks have been, and still are, dominating teaching and learning. The theory presented in this study is drawn from the historical-didactical concepts. Methodology: This study uses a qualitative design. I have analyzed textbooks in social science and interviewed teachers in the eastern part of Finnmark county. I have utilized qualitative content analysis for the analysis of both datasets, whereas the interview data has been analyzed by using conventional content analysis. In addition, I have also used quantitative aspects of content analysis in the analysis of the textbooks. Data: The dataset in this study comprises of five textbooks in social science for lower secondary (9th grade), and four qualitative interviews with social science teachers teaching lower secondary level in the eastern part of Finnmark county. The textbooks analyzed in this study have been designed according to the curriculum reform LK06. These textbooks were systematically chosen based on their descriptions of WW2 in Northern-Norway. Findings: Findings indicate that the textbooks analyzed in large portray narratives from Eastern-Norway. The descriptions of WW2 in the textbooks mainly focus on the main national history, at the expense of local narratives. In a Northern-Norwegian context, this may lead to an already-existing conflict on the definition of WW2 in Northern-Norway, and more specifically in Finnmark county. Findings further indicate that the informants where autonomous and not tied to the textbooks. In the absence of textbooks that facilitate teaching that is based on the local narratives, teachers worked actively with the learning material, and largely included local references in their teaching. The informants plan their history teaching based on local narratives related to the local environment, while simultaneously linking the Northern-Norwegian perspective to the national narrative.