Mot alle odds - En kvalitativ studie av hvordan lærere fremmer resiliens hos risikoutsatte barn for å skape god psykisk helse

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hva lærere anser som resiliente egenskaper hos barn, og hvordan de kan fremme disse egenskapene. Gjennom teori og funn fra intervjuene har jeg undersøkt oppgavens problemstilling. Hvordan kan lærere fremme resiliens hos risikoutsatte barn for å skape god psykisk helse? Bakgrunnen for valg av tema har vært et ønske om kompetanseheving for lærere og spesialpedagoger, for å hjelpe risikoutsatte barn til å være mer robuste og bidra til en positiv utvikling hos disse barna. Resiliens er et begrep som blir brukt om motstandsdyktighet. Begrepet er tett knyttet opp mot psykisk helse, og handler om å mestre livet, selv om man blir utsatt for risiko (Borge, 2018). Barn som opplever krisesituasjoner som kan føre til psykiske utfordringer blir i litteraturen omtalt som risikobarn. I denne oppgaven blir risikosituasjoner brukt om situasjoner der belastningene er større enn hva et barn har forutsetninger for å håndtere. Oppgavens teoretiske forankring er hovedsaklig Aaron Antonovsky sitt perspektiv om salutogenese. Teorien hans Sense of Coherence er et bidrag innen salutogenese, som blant annet handler om tiltak som kan bidra til å fremme menneskers personlige kompetanse til å beskytte seg selv. I tillegg til Antonovskys teori om salutogenese, tar oppgaven utgangspunkt i Uri Bronfenbrenner sin økologiske systemmodell, som forklarer hvordan ulike arenaer i barnets liv kan bidra til å påvirke barnet i en bestemt retning. Et av målene i begge teoriperspektivene handler om hvordan en kan arbeide for å skape god psykisk helse hos et individ. Jeg har gjennomført kvalitative intervjuer med tre lærere, der jeg blant annet har spurt om læreres forståelse av robusthet, hva som kjennetegner risikoutsatte barn, og hvilke egenskaper som karakteriserer robuste barn. Informantene i denne studien peker på at lærere som oppleves som en trygg voksenperson i barns liv, kan bidra til å gjøre barn mer motstandsdyktige. Med andre ord betyr dette at trygge relasjoner er av stor betydning for resiliens. Utover dette blir motivasjon, selvregulering med vekt på autonomi og god selvoppfattning ansett som resiliensfremmende faktorer hos risikoutsatte barn. Samlet sett kan en ikke ut fra denne studien gi et fasitsvar på hva som fremmer resiliens ettersom det er avhengig av individet. Studien kan derimot peke på faktorer som bidrar til å skape resiliensutvikling for barn, og hvordan lærere tenker rundt arbeidet med å fremme resiliens hos barn.

The purpose of this master's thesis has been to examin what teachers consider as resilient features in children, and how they promote these characteristics. Through theory and results from the interviews, I have examined the following research question. How can teachers promote resilience in pupils that has been at risk, to develop good mental health? The background for the choice of topic has been a desire to increase the competence of teachers and special-education teachers, to help vulnerable pupils to become more resilient and contribute to a positive development towards these children. Resilience is closely linked to mental health, and is about managing obstacles throughout life (Borge, 2018). The children who has experienced crisis situations that can lead to mental health challenges are referred to as children at risk in the literature. In this thesis, risk is a term that is used for situations where challenges are greater than what a child has the prerequisites to handle. The theoretical foundation of the thesis is mainly Aaron Antonovskys’ (1987) perspective on salutogenesis. His theory Sense of Coherence is a contribution within salutogenesis, which among other things is about procedures that can help to promote people's personal competence to protect themselves. In addition to this theory, the thesis is based on Uri Bronfenbrenner's ecological system theory, which explains how different enviroments in a childs life can contribute to influence them in a certain direction. One of the goals in both of these theoretical perspectives is about how one can work to create good mental health for an individual. Through qualitative interviews with three teachers, where I among other things, asked about the teachers' understanding of resilience, what characterizes at-risk children, and what characterizes resilient children. The informants in this study point out that teachers who are perceived as a safe grown up in children's lives can help make them more resilient. In other words, a good relationship between teachers and pupils are considerd as an important factor to promote resilience. Beyond this, motivation, self-regulation with emphasis on autonomy and a good self-perception are considered as factors that promote resilience in children that has been at risk. Overall, based on this study, one cannot give a definitive answer as to what promotes resilience, as it depends on the individual. The study can, however, point to factors that contribute to creating resilience for children, and how teachers work to promote resilience in children.