Høyt- og lavtpresterende elevers kilder til mestringsforventning i matematikk

Abstract

Siden Bandura (1977) først la frem teorien om mestringsforventning på 70-tallet, har et stadig voksende forskningsfelt kunnet bekrefte at mestringsforventning har en predikativ effekt på akademisk prestasjon. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke elevers kilder til mestringsforventning i matematikk, med utgangspunkt i følgende problemstilling: Er det forskjeller i høyt- og lavtpresterende elevers kilder til mestringsforventning i matematikk, og i så fall hvilke? Jeg ønsker både å undersøke (1) hvordan et instrument for å måle elevers kilder til mestringsforventning kan oversettes og valideres og (2) om det er forskjeller i hvordan høyt- og lavtpresterende elever rapporterer kildene til mestringsforventning, og eventuelt hvilke mønstre som viser seg. For å undersøke problemstillingen har jeg benyttet en kvantitativ tilnærming. I et samarbeid om forskningsprosjektet SESAM (self-efficacy, its sources and achievement in mathematics) har jeg, to medstudenter og vår felles veileder utviklet og pilotert en undersøkelse, som deretter ble distribuert til 583 elever på 9.trinn i Norge. Elever fra Øst-, Sør- og Vestlandet er representert i utvalget. En matematikkprøve med 12 oppgaver hentet fra TIMMS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) dannet grunnlaget for inndelingen av høyt- og lavtpresterende elever. Det validerte instrumentet Sources of Middle School Mathematics Self Efficacy Scale (Usher & Pajares, 2009) ble oversatt og benyttet for å undersøke elevers kilder til mestringsforventning. Rasch Rating Scale Model (RSM) ble benyttet som analyseverktøy for å validere det oversatte instrumentet. Analysene tilsier at den oversatte versjonen av instrumentet er valid og gir reliable målinger. Videre viser analysene at høytpresterende elever rapporterer signifikant større grad av gjenkjennelighet i påstander som antas å påvirke mestringsforventningen i positiv retning, enn det lavtpresterende elever rapporterer. Dette gjelder for alle kilder. I tillegg viser en sammenligning av de ulike kildene i gruppen høytpresterende elever at elevene rapporterer signifikant større grad av gjenkjennelighet i påstandene omhandlende kilden mestringserfaringer enn det de rapporterer i påstandene omhandlende de resterende kildene. Tilsvarende sammenligning for lavtpresterende elever viser tvert imot at elevene rapporterer signifikant mindre grad av gjenkjennelighet i påstandene omhandlende kilden mestringserfaringer enn det de rapporterer for påstandene omhandlende de resterende kildene. I lys av teori og tidligere forskning diskuteres den praktiske betydningen av disse funnene.

Since Bandura (1977) first presented the theory of self-efficacy in the 70s, an ever-growing field of research has been able to confirm that self-efficacy has a predictive effect on academic achievement. The purpose of this master thesis is to investigate the sources of self-efficacy among students in mathematics, based on the following research question: Are there differences in the sources of self-efficacy among high- and low-achieving students in mathematics, and if so, which ones? I will examine both (1) how an instrument for measuring the sources of self-efficacy among students can be translated and validated and (2) whether there are differences in how high- and low-achieving students report their sources of self-efficacy, and possibly which patterns appear. To be able to examine the research question, I have had a quantitative approach. Being part of the collaboration for the research project SESAM (self-efficacy, its sources and achievement in mathematics), I have developed a survey and conducted a pilot study together with two fellow students and our supervisor. The survey was later distributed to 583 students in the 9th grade in Norway. Students from Eastern-, Southern- and Western Norway are represented in our sample. A mathematics test, including 12 tasks from TIMMS (Trends in International Mathematics and Science Study) formed the basis for the division of high- and low-achieving students. Sources of Middle School Mathematics Self Efficacy Scale (Usher & Pajares, 2009), which is a validated instrument, was translated and used to examine the sources of self-efficacy among students. The Rasch Rating Scale Model (RSM) was used as an analysis tool to validate the translated instrument. The analyzes indicate that the translated version of the instrument is valid and provides reliable measurements. Furthermore, the analyzes show that high-achieving students report a significantly greater degree of recognizability regarding statements that are assumed to affect their self-efficacy in a positive direction, compared to what low-achieving students report. This significant difference can be found in all four sources. Additionally, a comparison of the sources within each subgroup shows that the group of high-achieving students report a significantly greater degree of recognizability of the statements concerning mastery experiences than they report for the statements concerning the remaining sources. On the contrary, low-achieving students report a significantly lower degree of recognizability of the statements concerning mastery experiences than they report for the statements concerning the remaining sources. The practical significance of these findings is discussed in the light of theory and research on the field.