Det beste fra to verdener - En kvalitativ studie av overgangen mellom barnehage og skole

Abstract

The purpose of this study has been to investigate how the kindergarten and school can facilitate children in experiencing a smooth transition. If children are to experience consistency, what they encounter in school must be recognizable, it must be possible for them to link it to the experiences they have from kindergarten. My topic question has been as follows: What contributes to continuity and discontinuity in the transition between kindergarten and school? I have chosen to investigate how the components organization and structure, relationships and friendships and approach to play can contribute to continuity or discontinuity and how cooperation and communication and transition objects can be used as tools for better continuity. If the children are to experience continuity, they must be able to link the new experiences in school to something that is familiar from kindergarten. Researchers propose the possibility of improving the connection between kindergarten and school through collaborative measures that unite the working methods in kindergarten and school by using as a starting point the common features of the mission statements of school and kindergarten, respectively. The governing documents for kindergarten and school both focus on play-based approach and aesthetic working methods in the school subject Norwegian, and I therefore wanted to investigate whether these working methods can contribute to creating continuity in the early reading and writing training in kindergarten and school. I have therefore formulated the following research questions:

Q1: How can the kindergarten and school facilitate continuity in organization and structure, relationships and friendships and the approach to play?

Q2: How can a play-based approach and aesthetic working methods be used in the school subject Norwegian to create a smooth transition?

Q3: How can collaboration and communication and the use of transition objects contribute to continuity in the transition?

To be able to answer these research questions, I have used interviews, surveys, and observation as methods. The subjects consist of five teachers from the first grade at the same school and a transitional teacher who accompanies the children from kindergarten to school. My findings indicate that it is important that there is a plan for the transition and that the employees in kindergarten and school can meet to discuss components that are of great importance for the children's experience of continuity. Some of these components are the organization and structuring of the day, the approach to play and the ways of working in the early reading and writing training. In addition to these conversations, the use of transition objects can be a useful tool in the work of creating continuity in the transition between kindergarten and school.

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan barnehagen og skolen kan legge til rette for at barn opplever kontinuitet i overgangen. Hvis barn skal oppleve kontinuitet må det de møter i skolen være gjenkjennbart, det må kunne knyttes til erfaringene de har med seg fra barnehagen. Min problemstilling har vært som følger: Hva bidrar til kontinuitet og diskontinuitet i overgangen mellom barnehage og skole? Jeg har valgt å undersøke hvordan komponentene organisering og struktur, relasjoner og vennskap og tilnærming til lek kan bidra til kontinuitet eller diskontinuitet og hvordan samarbeid og kommunikasjon og overgangsobjekter kan brukes som verktøy for bedre kontinuitet. Hvis barna skal oppleve kontinuitet må de kunne knytte de nye erfaringene i skolen til noe som er kjent fra barnehagen. Forskere foreslår muligheten for å bedre sammenhengen mellom barnehage og skole gjennom samarbeidstiltak som forener arbeidsmåtene i barnehage og skole ved å ta utgangspunkt i fellestrekkene ved formålsparagrafene til henholdsvis skole og barnehage. Styringsdokumentene for barnehagen og skolen har begge fokus på lekbasert tilnærming og estetiske arbeidsformer i norskfaget og jeg ønsket derfor å undersøke om disse arbeidsformene kan bidra til å skape kontinuitet i den begynnende lese- og skriveopplæringen i barnehagen og skolen. Jeg har derfor formulert følgende forskningsspørsmål:

F1: Hvordan kan barnehagen og skolen legge til rette for kontinuitet i organisering og struktur, relasjoner og vennskap og tilnærmingen til lek?

F2: Hvordan kan lekbasert tilnærming og estetiske arbeidsformer brukes i norskfaget for å skape kontinuitet i overgangen?

F3: Hvordan kan samarbeid og kommunikasjon og bruk av overgangsobjekter bidra til kontinuitet i overgangen?

For å kunne svare på disse forskningsspørsmålene, har jeg brukt intervju, spørreundersøkelse og observasjon som metode. Utvalget består av fem lærere fra første trinn på samme skole og en overgangslærer som følger barna fra barnehagen til skolen. Funnene mine tyder på at det er viktig at det er en plan for overgangen og at de ansatte i barnehage og skole kan møtes for å diskutere komponenter som har stor betydning for barnas opplevelse av kontinuitet. Noen av disse komponentene er organisering og strukturering av dagen, tilnærming til lek og arbeidsmåter i den begynnende lese- og skriveopplæringen. I tillegg til disse samtalene kan bruk av overgangsobjekter være et nyttig verktøy i arbeidet med å skape kontinuitet i overgangen mellom barnehage og skole.