Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSkarstein, Dag
dc.contributor.authorKvam, Marianne Rostad
dc.date.accessioned2021-10-13T12:52:09Z
dc.date.available2021-10-13T12:52:09Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2799823
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av hvordan elever på vg1 uttrykker sin litterære kompetanse i litterære gruppesamtaler. Elevene diskuterer to fiktive tekster i ulike sjangre: et dikt og en novelle. Jeg valgte disse to sjangrene for å se om tolkningspraksisen får noen sjangerspesifikke kjennetegn som kan være relevante for å diskutere litterær kompetanse. Funnene viser at elevene anvender metaforisk tenkning i møte med diktet, mens det kun er noen få elever som gjør det i møte med novellen. Det betyr at diktet får en generalisert/fordoblet mening, mens novellen ikke gjør det. Studien tar utgangspunkt i en forståelse av litterær kompetanse som literacy-kompetanse, som følgelig innebærer at både individuelle (kognitive) og sosiale faktorer må tillegges betydning. Dette gjøres ved å anvende teorier som sørger for at begge perspektivene ivaretas. Når det gjelder synet på litterær kompetanse og litteraturundervisning, har jeg i stor grad støttet meg til de perspektivene som formidles av Bo Steffensen og Sylvi Penne. Grovt oppsummert handler disse perspektivene om at fiktive tekster krever en spesiell type forforståelse/leseform for å bli forstått. Studien har en kvalitativ tilnærming og ble gjennomført via lydopptak av elevenes samtaler. Samtalene ble deretter transkribert og analysert. Jeg har foretatt en tematisk analyse av materialet der jeg tar utgangspunkt i noen utvalgte teoretikere. Disse er Wolfgang Iser (1978) om den litterære tekstens tomme plasser og Jerome Bruner (1986) om den syntagmatiske og paradigmatiske tenkemåten. Dette suppleres med James Paul Gee (2015) og hans Diskursbegrep. Disse teoretiske perspektivene anvendes for å kunne si noe om hva som kjennetegner elevenes litterære kompetanse slik den kommer til uttrykk i samtalene. Prosjektets sentrale funn knyttes til to forskningsspørsmål som undersøker ulike deler av den litterære kompetansen. Disse funnene viser at utfylling av tomme plasser er en sentral del av elevenes tolkningspraksis, og at relevans skapes på ulike måter til diktet og novellen. Det innebærer at den paradigmatiske tenkemåten knyttes til skapelse av relevans, der flere av elevene viser tegn til en slik tenkemåte i arbeid med diktet enn i arbeidet med novellen. Funnene viser også at elevenes tolkningspraksis i stor grad kjennetegnes av en sekundærdiskursiv holdning til tekstarbeidet. Samtidig kommer det tydelig frem at elevene projiserer mening ved hjelp av folketeorier, noe som kan knyttes til primærdiskursen. Disse funnene knyttes til et kognitivt perspektiv der fiksjonsforståelse ses som noe elevene tar med seg inn i tolkningspraksisen. De knyttes også til det sosiokulturelle gjennom beskrivelser av den litterære kompetansen som noe man tilegner seg gjennom sosial praksis. I tillegg blir det sosiokulturelle perspektivet relevant når vi ser hvordan det kognitive påvirkes av kulturen, der det i denne oppgaven ser ut til at folketeorier spiller en sentral rolle i tolkningspraksisen.en_US
dc.description.abstractThe thesis «It leaves you with something: a qualitative study of students’ literary dialogues in the Norwegian subject» seeks to convey understanding of how upper secondary students who have just finished lower secondary education, express their literary competence in dialogue with other students. Two different genera were chosen, one short story and one poem. The students in the project were given the task to discuss these in smaller groups of 4. The aim was to see if there are any differences between how the texts are discussed and interpreted. The study shows that the students use metaphorical thinking mainly when interpreting the poem. Consequently, the meaning of the short story is not generalized. The theoretical framework is both sociocultural and cognitive, in which literary competence is understood as literacy competence. I therefore use theories that maintain both perspectives. I have also used perspectives presented by Sylvi Penne and Bo Steffensen in deciding how literary competence is defined and understood. These perspectives have some similarities in their understanding of how reading fiction demands a certain preunderstanding (Norwegian: forforståelse/leseform). The study has a qualitative approach, where the student dialogues were saved by means of audio recording, then transcribed and analyzed. I performed a thematic analysis, in which some selected theorists were used to make sense of the material. These are Wolfgang Iser (1978) and his theory about blanks in literary texts and Jerome Bruner (1986) with his theory about the syntagmatic and the paradigmatic mode of thought. This is supplemented by James Paul Gee (2015) and his theory about Discourses. These theoretical perspectives are being used to examine how the students’ literary competence can be described. To understand the connection between the theory and the collected data, I would like to point to the findings of the two research questions: 1) The student’s interpretive practice is recognized by filling in blanks, and 2) The students make the texts relevant in different ways. The paradigmatic mode (Bruner, 1986) is strongly connected to creating relevance to the texts, but my findings show that most of the students do not think this way when interpreting the short story. The findings also show that the students’ interpretive practice is recognized by involvement in the secondary discourse. There are still some strategies that seem to be more connected to their primary discourse, especially by using folk theories (Bruner, 1986, 1997; Gee 2015). These findings are understood as cognitive factors that shows what the students take with them in the transaction. Therefore, this is relevant when considering literary competence. At the same time the findings are connected to a sociocultural perspective as the students also acquire literary competence partially through social practice. We also need to consider how cognition is affected by culture, and what this means in a literary context.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectLiteracyen_US
dc.subjectLitterære kompetanseren_US
dc.subjectLitterære samtaleren_US
dc.title"Noe man skal sitte igjen med" - En kvalitativ studie av elevers samtaler om fiksjonstekster i norskfageten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber103en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel