Inkluderende opplæring - En kvalitativ studie av hvordan lærere, gjennom skolens kollektive profesjonsutvikling, fremmer inkluderende læringsmiljø

Abstract

Kunnskapsløftet 2020 stiller krav til at skolen skal legge til rette for «inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Men på hvilken måte bør dette skje? Er det mulig å inkludere alle elever i skolen? Og i så fall; hvordan? Med utgangspunkt i den nye læreplanen retter jeg blikket på læreres implementering av en inkluderende praksis. Problemstillingen lyder: «Inkluderende opplæring i lys av Kunnskapsløftet 2020. Hvordan kan lærere, gjennom skolens kollektive kunnskapsutvikling, legge til rette for inkluderende læringsmiljø?» I denne oppgaven benyttes en kvalitativ metode i form av semistrukturerte intervju for å besvare problemstillingen. Fire lærere på 5.-9. trinn er intervjuet om temaene profesjonsutvikling og implementering av LK20, inkludering og tiltak som kan fremme inkluderende læringsmiljø. Intervjuene er transkribert, og videre analysert ved hjelp av en abduktiv tilnærming til Braun og Clarke sin tematiske analysemetode (2012). Resultatene i forskningen viser at det er variasjon i hvordan skolene har arbeidet med, og iverksatt den nye læreplanen (LK20). Likevel ser vi noen mønstre. Felles for alle er at utviklingsarbeidet ble nedprioritert på grunn av Covid-19. Til tross for pandemien har samtlige informanter arbeidet i tolkningsfellesskap med sine kolleger i forkant av ikrafttredelsen av LK20. Dette for å utvikle en felles forståelse av LK20s intensjoner, slik at alle vet hvilke mål man arbeider for. Skolen skal, ifølge LK20, legge til rette for inkluderende læringsmiljø, og slik ivareta en likeverdig opplæring for alle. Blant informantene er det enighet om at gode relasjoner er en signifikant faktor for å ivareta disse prinsippene. Lærerne mener at inkludering handler om å bli sett og hørt, og anerkjent for den man er, uansett bakgrunn og forutsetninger. I implementeringen av LK20 legger flere lærere vekt på å fasilitere klasserom hvor elevene får delta aktivt, og får være med å påvirke det som angår deres opplæringssituasjon. Dette krever lærere som tar elevene på alvor, og som ser på mangfoldet som en ressurs. En annen signifikant nøkkel til inkludering er å sørge for læringsutbytte; faglig og sosialt. For å få til dette er det viktig at elevene får delta i læringsfellesskapet, og at læreren tar hensyn til elevens stemme. Barn og unge må få oppleve tilhørighet og deltakelse i et faglig og sosialt fellesskap, hvor læreren tar eleven på alvor gjennom å lytte til og tilrettelegge for dens behov. Spesialundervisning skal være med å ivareta elevers læringsutbytte. Organiseringen av denne ser ut til å være en utfordring når det kommer til faglig og sosial inkludering. Informantene mener at man må normalisere det å bli tatt ut av ordinær undervisning, og at den undervisningen som blir gitt, både i det ordinære klasserom og i spesialundervisning, må være av høy kvalitet. For å kunne ivareta elevens opplevelse av å tilhøre både det faglige og sosiale fellesskapet i klassen og samtidig ha best mulig læringsutbytte, vil det være behov for et spesialpedagogisk kompetanseløft i skolen for å møte mangfoldet av elever.

In light of the Knowledge Promotion Reform 2020 (LK20), all schools should facilitate an «inclusive environment that promotes health, well-being and learning for all» (Kunnskapsdepartementet, 2017). But in what way should this ideal be realized? Is it possible to include every pupil in school? And in that case; how? Based on the intentions from LK20, I want to find out how teachers implements an inclusive praxis. The thesis statement is: «Inclusive Education in Light of the Knowledge Promotion Reform 2020; How can Teachers Facilitate Inclusive Learning Environments through Development Cooperation?» In this master thesis I have utilized a qualitative method, using semi-structured interviews to answer the thesis statement. Four teachers at level 5-9 have been interviewed around inclusive education, the implementation of the new curriculum, and how they can facilitate an inclusive environment. The interviews were transcribed and further analysed through an abductive approach to Braun and Clarke’s thematic analyze (2012). This master thesis shows variation in how professional environments have cooperated, and implemented the new core curriculum (LK20). Mutual for my informants is that the curriculum work was affected and downgraded due to Covid-19. However, the informants have interpreted values and principles in LK20, together in professional environments, before LK20 came into force. This is important to gain common understanding of the terms in LK20. All schools should facilitate inclusive environments and realize equal education for all. According to mye informants, good relationships are one of the significant factors for realizing this principle. The teachers says that inclusion is about being seen and heard, and to be acknowledged for who you are, regardless of background and aptitudes. Another significant key to inclusion is to ensure learning outcome; professionally and socially. Children needs to experience affiliation and participation in safe learning environments. The informants emphasize active classrooms, where pupils participate and are involved in their education situation. To do this, they facilitate exploratory tasks. This requires teachers who listen to and take their students seriously, and who sees diversity as a resource. Special education is meant to realize learning outcome for pupils with special needs. Organizing this education seems to be a challenge for my informants when it comes to inclusive classrooms. According to them, we need to normalize education outside the ordinary classroom, such as taking smaller groups out of class, regardless of their abilities. To be able to facilitate learning outcome and inclusive environment for all children in a diverse class, we need to improve the special pedagogical competence in both ordinary and special education.