Selvreguleringsvansker og fysisk aktivitet - En kvalitativ studie om årsakssammenhenger mellom elevenes selvregulering og fysisk aktivitet i skolen

Abstract

Masteroppgaven tar for seg problemstillingen rundt hvorvidt fysisk aktivitet kan ha en positiv innvirkning på barn med selvreguleringsvansker. Jeg ser også på hvilke andre goder fysisk aktivitet fører med seg gjennom konsentrasjon, psykisk helse og som læringsmetode på skolen. Tematikken tar for seg nysgjerrigheten ved hvordan man best kan legge til rette for elever som har det vanskelig i teoretisk undervisning, og hvordan de kan få et mer mestringsbasert underviningsopplegg gjennom fysisk aktivitet. På verdensbasis vises det at 80 prosent av barn og unge er for lite i fysisk aktivitet (Flemmen, 2019). Jeg ønsker gjennom min forskning å se hvordan en implementering av mer fysisk aktivitet i skolen kan hjelpe på elevenes inaktive hverdag, og i tillegg se hvordan hjernes utvikling og sosialt samspill med andre elever fører til en bedre skolehverdag for elevene. Min problemstilling er: Hvordan kan fysisk aktivitet ha en positiv innvirkning på elever med selvreguleringsvansker? Fokusområdene har vært erfaringer fra tre lærere, og deres kunnskap om hvordan de mener at fysisk aktivitet har en positiv kobling med elever som har problematikk med konsentrasjon, hyperaktivitet og uro. Forskningen har en kvalitativ tilnærming, der datainnsamlingen skjedde gjennom intervju. Informantene jobber på barneskole og har hovedansvar for ulike fag, da jeg ønsket å se om undervisningsfagene hadde noe å si for elevenes oppførsel i timene. Teorien er basert på tidligere forskning på fysisk aktivitet, generelt og i kobling med ADHD, Læreplanen 2020, tverrfaglig undervisning og fysisk aktiv læring. Funnene som har blitt gjort gjennom denne forskningen viser at det finnes lite forskning rundt hvordan fysisk aktivitet påvirker noe annet enn fysisk helse. Likevel er det ingenting som motsier en sammenheng, og det er bevist at fysisk aktivitet har god innvirkning på hjernens utvikling og konsentrasjonen. Fysisk aktivitet kommer også fram som noe som fører til sosiale tilnærminger, en arena elever kan mestre og et område som skaper samarbeid, kommunikasjon og gode opplevelser for elevene. Informantene viser også til positive sider med bruk av fysisk aktivitet i samhandling med andre fag, og som metoder for elever med konsentrasjonsvansker. Det har ikke kommet en klarhet i hvorvidt en implementering av fysisk aktivitet vil være positiv på alle områder, men skoler og prosjekter som har gjennomført en time aktivitet om dagen – har gitt gode resultater. Likevel stilles det krav til mange ulike ledd i en slik innføring, noe som krever ressurser og penger. Ved en videre forskning rundt hvilken påvirkningskraft bevegelse og aktivitet har for elevene, kan implementering av fysisk aktivitet få en større og viktigere plass i skolen.

The master's thesis addresses the issue of whether physical activity can have a positive impact on students with self-regulation difficulties. I wanted to see what other benefits physical activity brings through concentration, mental health and as a learning method in School. The thesis asks how best to facilitate students who struggle with theoretical teaching, and how they can get a more mastery-based program at school. Worldwide, it is shown that 80% of students and young people are too little physically active (Flemmen, 2019). Through my research, I wanted to see how an implementation of more physical activity can help the students' inactive everyday life, and in addition see how brain development and social interaction with other students leads to a better school life for the students. The question adresses in this master thesis is: How can physical activity have a positive impact on students with self-regulation difficulties? The focus areas have been the experiences of three teachers working in primary schools, and their reflections on physical activity has a positive connection with students who have problems with concentration, hyperactivity and restlessness. The research has a qualitative approach, where the data collection took place through interviews. The informants work in primary school and have the main responsibility for various subjects, as I wanted to see if the subjects had a say in the students’ behavior in class. The theory is based on previous research on physical activity and ADHD, the Curriculum 2020, interdisciplinary teaching and physically active learning. The findings show that there is little research on how physical activity affects anything other than physical health. Nevertheless, there is nothing that contradicts that it affects self-regulation abilities, and it has been proven that physical activity has a good effect on brain development and concentration. Physical activity also emerges as something that leads to social approaches, an arena students can master and an area that creates collaboration, communication and good experiences for students. The informants also refer to positive aspects of the use of physical activity in interaction with other subjects, and as methods for students with concentration difficulties. It has not been clarified whether an implementation of physical activity will be positive in all areas, but schools and projects that have carried out one hour of activity a day - have seen good results. Nevertheless, there are requirements for many different stages in such an introduction, which requires resources and money. Through further research on the influence of movement and activity on students, the implementation of physical activity can have a bigger and more important place in school.