Et elevperspektiv på karakterfritt semester i skriveopplæringen i norskfaget

Abstract

Dagens vurderingspraksis med tallkarakterer har lenge skapt debatt. Noen mener karakterer er positivt og kan bidra til motivasjon ved større konkurranse, mens andre mener det kan virke negativt for læring ved at det bidrar til prestasjonsangst og stress. Det er stadig flere skoler som prøver ut ordninger med karakterfrie semestre. Hensikten er å styre fokuset vekk fra prestasjoner på avsluttede arbeider, ved å rette det inn mot elevenes forbedringsinnsats som følge av læreres formative tilbakemeldinger. Forskning på karakterfritt semester i norskfaget viser at norsklærere i videregående skole uttrykker positive erfaringer med karakterfritt semester (H. Eriksen & Elstad, 2019; Seland et al., 2018), mens rektorer i ungdomsskolen mener det kan medføre utfordringer knyttet til blant annet samarbeid med hjemmet og elevmedvirkning (Gillespie & Burner, 2019). I denne masteravhandlingen har jeg gjennom totalt fire kvalitative gruppeintervjuer undersøkt et utvalg elevers erfaringer med karakterfritt semester i skriveopplæringen i norskfaget på en ungdomsskole og i en videregående skole, der begge skolene arbeidet innenfor rammer av mappevurdering. Det var store variasjoner i hvordan de to skolene praktiserte karakterfritt semester, der den videregående skolen kun praktiserte det i norsk skriftlig, mens ungdomsskolen hadde karakterfritt semester i alle fag. Også gjennomføringen av mappevurdering ble utført på ulike måter, ved at det var forventet at elevene ved den videregående skolen skulle revidere tekster basert på lærerens tilbakemeldinger, mens elevene ved ungdomsskolen ikke fikk mulighet til dette. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av en tematisk innholdsanalyse inspirert av Braun og Clarke (2006). Ut fra teorien presentert i teoridelen og funn fra analysen, ble det i analyseprosessen dannet fire fokusområder: stress og press i skolen, relasjoner mellom lærer og elev som følge av karakterfritt semester, motivasjon, innsats og holdninger i norskfaget ved karakterfritt semester og læringspotensialet i karakterfritt semester. Gjennom de fire fokusområdene ønsket jeg å kaste lys over flere sider ved problemstillingen, slik at diskusjonen opplevdes som mangefasettert. Sentrale funn er at elevene ved de to utvalgene først og fremst hadde gode erfaringer med en karakterfri vurderingspraksis. Med et dempet karakterfokus mente elevene at karakterpresset på skolene gikk ned og at de kjente på mindre stress i hverdagen. Videre opplevde de aller fleste at de fikk en bedre relasjon til norsklæreren, noe som er en viktig forutsetning for at læring skal skje. Elevene hevdet også at tilbakemeldingene de fikk på tekstene var bedre og mer læringsfremmende når de ikke ble gitt sammen med en karakter, blant annet fordi tilbakemeldingen i større grad var konsentrert om innholdet i teksten, heller enn at den begrunnet karakteren. Motivasjonen til elevene ble i ulik grad påvirket av karakterer, men enda mer interessant var det at videregåendeelevene ga uttrykk for at arbeidsinnsats og holdninger til norskfaget endret seg som følge av vurderingspraksisen. Ifølge elevene ble norskfaget kraftig nedprioritert til fordel for avgangsfag og andre fag med karakterer, noe som gjaldt både de faglig sterke og de faglig svake elevene. Til tross for denne nedprioriteringen, mente elevene at læringsutbyttet i norskfaget var omtrent det samme som i andre fag. Funnene i denne avhandlingen bekrefter i stor grad tidligere forskning, men er likevel av betydning, fordi tematikken belyses fra elevers perspektiv, noe som kan bidra til at kunnskapen på feltet utvides.

Today's assessment practice with grades dominating has created debate. Some people argue that grades are positive and can contribute to motivation by greater competition, while others debate that grades can have a negative impact on learning, where it might provoke performance anxiety and stress. Several schools have lately been testing the benefits of grade-free semesters. The purpose is to steer the focus away from performance on final work, directing it instead towards student´s improvement that follow from teachers' formative feedback. Research on grade-free semesters in Norwegian writing education shows that Norwegian teachers in high school express positive experiences with grade-free semesters (Eriksen & Elstad, 2019; Seland, Hovdhaugen, Lødding, Prøitz, & Rønsen, 2018), while principals in middle school found it can lead to challenges related to collaboration with the home and student participation (Gillespie & Burner, 2019). Through the total of four qualitative group interviews, I have examined middle school and high school students' experiences with grade-free semesters in writing education, where both schools worked in the framework of portfolio assessment. There were variations in how the two schools practiced grade-free semesters: The high school only practiced it in Norwegian writing, while the middle school had grade-free semesters in all subjects. The procedure of the portfolio assessment was also practiced in different ways, where the high school students were expected to edit texts based on the teacher's feedback before submitting the final portfolio, while the middle school students were not given the opportunity to do so. The data material was analyzed through a thematic analysis inspired by Braun and Clarke (2006). Based on the theory presented in the theory part and findings from the analysis, four focus areas were formed in the analysis process of a grade-free semester: stress and pressure in school, student-teacher relationships, motivation and effort in the Norwegian subject, and the learning potential. Through the four focus areas, I wanted to elucidate several aspects of the issue in order to make the discussion more complex. Central findings in this master thesis is that all the students overall had good experiences with a grade-free assessment practice. Without focusing on grades, students felt that not only did the pressure in the school decrease, but also the stress in their everyday lives also decreased. Furthermore, the majority of the students experienced that they had a better relationship with the Norwegian teacher, which is an important principle for learning to take place. The students also claimed that the feedback they received on the texts was better and more conducive to learning when it was not given together with a grade, partly because the feedback was more concentrated on the content of the text, than justifying a grade. The student’s motivation was in different ways affected by grades, but even more interesting was that the high school students work efforts and attitudes to the Norwegian subject changed as a result of the assessment practice, where the Norwegian subject was downgraded in favor of graduating subjects and other subjects with grades. Despite this downgrading, the students still felt that the learning outcome in the Norwegian subject was about the same as in other subjects. The findings in this project occur to confirm previous research, but are nevertheless important, because the topic is elucidated from students' perspectives, which can contribute to expanding knowledge in the field.