En kvantitativ studie av elevers mestringsforventninger i matematikk knyttet til kjønn
Abstract
Formålet med min masteroppgave er å belyse konstruktet mestringsforventninger i matematikk og knytte dette opp mot kjønn. Dette gjøres ved å sette fokus på følgende problemstilling: Hvilke forskjeller, om noen, er det mellom jenter og gutters mestringsforventninger i matematikk på 9. trinn, og hvordan kan dette måles?
Problemstillingen er delt inn i tre forskningsspørsmål som vil bli besvart i denne masteroppgaven. Som en følge av dette vil masteroppgavens resultatdel bestå av to deler. I den første delen blir det fokusert på instrumentet som måler elevenes mestringsforventninger i matematikk og valideringsprosessen av dette instrumentet, hvor forskningsspørsmål 1 inngår. Den andre delen beskriver forskningsresultatene som kommer frem ved bruk av instrumentet og tar for seg forskningsspørsmål 2 og 3. Det var hensiktsmessig å gjennomføre en kvantitativ studie i mitt masterprosjekt for å besvare problemstillingen. Et spørreskjema ble derfor utformet av forskningsgruppen SESAM (Self efficacy, its sources, and achievements in mathematics). Spørreskjemaet ble benyttet til å samle inn data fra 13 ulike skoler, med til sammen 583 respondenter. Av disse respondentene var det 297 gutter og 285 jenter. Respondentene ble videre delt inn i grupper av høytpresterende og lavtpresterende elever. Det var 110 høytpresterende elever og 113 lavtpresterende elever. Av de høytpresterende elevene var det 54 gutter og 56 jenter, og blant de lavtpresterende elevene var det 52 gutter og 61 jenter. I mitt masterprosjekt blir det tatt utgangspunkt i teorien til Bandura (1977) som omfatter menneskers mestringsforventninger. Sentralt er også forskjeller mellom elevenes prestasjoner i matematikkfaget, og tidligere forskning rundt kjønnenes mestringsforventninger i matematikk. Gjennom denne studien ble det undersøkt om det var forskjell mellom jenter og gutters mestringsforventninger i matematikk. Analysene som ble utført i forbindelse med arbeidet av denne masteroppgaven viser at det ikke var signifikante forskjeller mellom kjønnenes mestringsforventninger i faget. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i mestringsforventning mellom høytpresterende jenter og gutter, eller mellom lavtpresterende jenter og gutter. Det ble derimot funnet signifikante forskjeller i mestringsforventning mellom høytpresterende og lavtpresterende elever, mellom høyt- og lavtpresterende gutter, og mellom høyt- og lavtpresterende jenter. The purpose of this study is to examine students’ self-efficacy beliefs in mathematics. The overall research question is: What differences, if any, are there between the self-efficacy beliefs of girls and boys in grade 9, and how can we measure such self-efficacy beliefs? This overall research question will be examined through three focused research questions. As a result, the master thesis’ result section will be divided in two parts. The first part, which consist of research question 1, focuses on the instrument measuring students’ self-efficacy beliefs in mathematics and the validation process of this instrument. The second part deals with the research results emerging from using the instrument and consists of research question 2 and 3. It was appropriate to conduct a quantitative study in this master thesis. A survey was therefore designed by the research group SESAM (Self efficacy, its sources, and achievements in mathematics). The survey was carried out in 13 different schools, with a total of 583 respondents. There were 297 boys and 285 girls. There were 110 high-performing students and 113 low-preforming students. Of the high performing students, there were 54 boys and 56 girls, and amongst the low-performing students, there were 52 boys and 61 girls. This thesis is based on the theory of self-efficacy beliefs which was pioneered by Bandura (1977). The difference between students’ achievements in mathematics and previous research on gender differences in mathematics self-efficacy beliefs are also essential. The results of this master thesis show that there are no significant gender differences between pupils’ self-efficacy beliefs in mathematics. Furthermore, there were no significant differences between the self-efficacy of high-performing girls and boys. On the other hand, significant differences were found between the self-efficacy of high-performing and low-performing students.