Dannelse i kroppsøvingsfaget - En kvalitativ studie av syv kroppsøvingslæreres forståelse og praktisering av dannelse i kroppsøvingsfaget

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven er dannelse i kroppsøvingsfaget. Der hensikten ved denne studien er å undersøke hvordan nyutdannede kroppsøvingslærere forstår dannelse i Læreplanverket og læreplan i kroppsøving. Samt hvordan de utøver dannelse i sin undervisning, der de omsetter teori i handling. Det er lærerne som deltok i undersøkelses sine erfaringer, tanker og opplevelser rundt dannelse i kroppsøvingsfaget, som danner grunnlaget for funnene i studien. I kroppsøvingsfagets historie, har det gjennom tiårene, vært i stor grad diskusjoner om fagets innhold og plass i skolen. Det siste tiåret, siden innføringen av LK06, har det pågått debatt om fagets innhold, begrunnelse og fagets egenart (Sæle og Hallås, 2020, s. 34). Det debatten har vært preget av, har omhandlet, om at faget fremstår som et helse- og idrettsfag, i større grad, enn det som fremstilles i læreplanen og fagets egenart. Der læreplanen tar for seg, læring av kroppslige erfaringer, bevegelser, samt at det skal være et dannelsesfag (Sæle og Hallås, 2020, Ommundsen, 2008, 2013, Sæle 2017b). Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er delt inn i fire deler. Der dannelsesbegrepet, dannelse i Læreplanverket og læreplanen i kroppsøving blir lagt frem. Videre tar denne oppgaven for seg Klafkis dannelsesteoretiske perspektiver, dette ligger til grunn for at hans teori har et helhetlig syn på dannelse, som er funksjonelt i kroppsøvingsfaget (Engebretsen, 2016, s. 94). Til slutt tar det teoretiske grunnlaget for seg dannelsesperspektiver i kroppsøvingsfaget. Gjennom en kvalitativ metode, med fenomenologisk tilnærming. Har det blitt gjennomført et semistrukturert forskningsintervju, med 7 nyutdannede kroppsøvingslærere fra ulike skoler i fylkene Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, for å innhente datamaterialet. Resultatene, i studien, viser til at kroppsøvingslærerne forståelse og hvordan de praktiserer dannelse i sin undervisning kan gjenspeiles i flere av dannelsesaspektene i Læreplanverket. Et sentralt funn, som kommer frem i studien, er at flere av kroppsøvingslærere arbeider med evnene til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet, gjennom ulike måter av samarbeid, refleksjon og diskusjon. I tillegg kan funnene ses, i noen grad, i sammenheng med Klafkis dannelsesteori.

The topic of this master thesis is “bildung” in physical education. The purpose of this study is to investigate recent graduate teachers' understanding of “bildung” in physical education according to the curriculum and how they practice “bildung” in their teaching from theory to practice. The base of this project are teachers who participated, and their own thoughts and experiences with “bildung” as a teaching form. There have been several discussions about the subject's content and the subject’s place in school, in the history of physical education. The last decade, since the introduction of LK20, there has been an on-going debate about the content, reasoning, and peculiarity in physical education (Sæle and Hallås, 2020, s. 34). This debate has been characterized by the fact that physical education appears as a health and sports subject, more than what is presented in the curriculum and the subject’s peculiarity. Moreover it’s about learning bodily experiences, movements and the fact that it should be a subject about “bildung” (Sæle and Hallås, 2020, Ommundsen, 2008, 2013, Sæle 2017b). The theoretical framework is presented in four different parts. First presented the term about “bildung”, and “bildung” in the curriculum. Then “bildung” based on Klafkis theories is presented. This is the basis for his theory to have å holistic view of “bildung”, which is functional in physical education (Engebretsen, 2016, s. 94). Finally, the theoretical framework takes on perspectives “bildung” in physical education. Through a qualitative methodology, with phenomenological framework. A research interview has been conducted, to collect rich data from seven different graduate teachers. All informants have background from different high schools in Vestfold and Telemark, Oslo and Viken. Results of this study indicate that physical education teachers’ understanding and how they practice bildung in their teaching can be reflected in several aspects by bildung in the curriculum. An important discovery is that physical education teachers work with abilities for self-determination, co-determination, and solidarity, through different ways of collaborating, reflection and discussion. This can also be seen in the context of Klafkis theory of “bildung”.