Digital produksjon i klasserom med 1:1-dekning av iPad - Tradisjonell matematikkundervisning i ny innpakning eller innovativ pedagogikk?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker bruken av iPad til «digital produksjon» i matematikkundervisning på småskoletrinnet. Analysen er empiridrevet. Som metodologi benyttes Corbin og Strauss (2015) balanserte tilnærming til Grounded Theory. Eksisterende teori har vært med på å bringe analysen fremover i tråd med deres prosedyrer. Problemstillingen er: Hvilke kategorier kan forklare måten elever uttrykker matematikk på med digital produksjon i begynneropplæring? Videoobservasjon er brukt som primærmetode i datainnsamlingen. Det ble gjort opptak av tre påfølgende undervisningsøkter i tre klasserom for å få et rikt sammenligningsgrunnlag. Oppmerksomheten i analysen har vært rettet mot handlingsorientering i form av hva som foregikk på skjermene da elevene var digitale produsenter, og forhold som så ut til å forme de studerte situasjonene. Intervju ble gjennomført for å få tilleggsinformasjon fra lærerne. To overordnede kategorier for å uttrykke matematikk med digital produksjon utmerket seg som sentrale: visuell representasjon i apper og fysisk-konkret representasjon med kamerafunksjon. Underordnet disse kategoriene er følgende subkategorier utviklet: representasjonsåpenhet, matematisk fokus i bruken av apper/kamerafunksjon, iPadens funksjon og appens egnethet. Det argumenteres for at forhold angitt i subkategoriene, ble avgjørende for elevenes muligheter til å uttrykke matematikk da de jobbet med digital produksjon. Kjernekategorien «elevers representasjonsmuligheter med iPad» er identifisert som forskningens hovedtema. Det utkrystalliseres to hovedfunn basert på frekvens i datamaterialet. For det første brukte elevene tid på teknisk utførelse. Det forekom oftest da de fulgte en oppskrift i konkretiseringsapp eller var aktivisert med mange apper eller kamerafunksjonen, men kunne også skje ved valg av uegnet app. Her argumenterer jeg for at nettbrettet gjentatte ganger ble en tidstyv i matematikkundervisningen. For det andre, og også mest frekvent, viste visuell representasjon på iPad seg å være overflødig for elevene. Her argumenterer jeg for at nettbrettet kunne ende opp som et unødvendig påkoblet konkretiseringselement. Mønstrene i dataene avspeiler få tilfeller hvor elevenes bruk av apper og digitale funksjoner ble redskap for å tenke og kommunisere matematikk. Forhold angitt i kategoriene kan sammen forklare hvorfor dette skjedde i de studerte situasjonene. Funnene drøftes i lys av teori og forskning knyttet til representasjonskompetanse og elevers bruk av representasjoner, samt orientering i undervisningen som kontekstuell ramme for elevenes virksomhet. Undersøkelsen tilfører nye perspektiver til forskningen på bruk av nettbrett i klasserommet. Selv om funnene er forbundet til de studerte situasjonene, kan de være bevisstgjørende for praksisfeltet med hensyn til elevers representasjonsmuligheter med iPad.

This thesis examines how iPads are used for «digital production» in the early years' mathematics teaching. The analysis is empirically derived. Corbin and Strauss’ (2015) Grounded Theory approach is used as methodology. In line with their procedures, existing literature has enhanced sensitivity to what was in the data and helped to bring the analysis forward. The research question is: What categories can explain the way early years students express mathematics with digital production? Video data were gathered to analyze classroom observations. Three consecutive teaching sessions were recorded in three classrooms to provide a rich basis for comparisons. The analysis has been directed towards action orientation with attention to what was going on at the screens when the students were digital producers, and conditions that seemed essential for the situations studied. Interview data were collected to obtain additional information from the teachers. Two overarching categories for expressing mathematics with digital production stood out as central: visual representation in apps and physical-concrete representation with camera function. The following subcategories have been developed: openness of representation, mathematical focus in the use of apps/camera function, the function of the iPad, and the suitability of the app. It is argued that conditions specified in the subcategories became crucial for the students' opportunities to express mathematics when working with digital production. The core category identified as the major theme of the study is called "students' representation opportunities with iPad". There are two main findings based on frequency in the data material. First, students spent time on technical actions. It usually happened when they were following a recipe in an app for concretization or were activated with many apps or the camera function but could also happen by choosing an unsuitable app. Secondly, and also most frequently, visual representation on the iPad was superfluous for the students. Here I argue that the tablet could end up as an unnecessary element of concretization. The patterns in the data reflect few cases where students' use of apps and digital functions became tools for thinking and communicating mathematics. Overall, the conditions stated in the categories can explain why this happened in the situations studied. The findings are discussed with reference to theory and research related to representational competence and students 'use of representations, as well as the contextual orientation towards mathematics teaching. The study adds new perspectives to the research about iPads in the classroom. Although the findings are related to the situations studied, they can raise awareness regarding opportunities for representation with iPad.