«Nei! Isbjørnen lever fortsatt!» En kvalitativ studie om kritisk tenkning gjennom bruk av bildebøker

Abstract

Denne studien handler om hvordan man kan bruke bildebøker i arbeidet med å utvikle elevenes evne til å tenke kritisk i begynneropplæringen. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvordan kan man utvikle elevenes evne til å tenke kritisk gjennom bruk av bildebøker, på 3. trinn? For å belyse denne problemstillingen, blir tre forskningsspørsmål reist: 1. Hvordan kan bildeboken «Verden sa ja» stimulere til kritisk tenkning? 2. Hvordan stimulerer ulike spørsmålstyper til kritisk tenkning hos elevene? 3. I hvilke av Langers (2005) fire lesefaser er det potensiale til å utvikle elevenes kritiske tenkning? Det teoretiske rammeverket tar for seg både teori om kritisk tenkning, multimodale tekster og lesing av litteratur. Knyttet til kritisk tenkning legges det frem teori om hvordan kritisk tenkning kommer frem i skolens styringsdokumenter, hva kritisk tenkning er og hvilke ferdigheter det innebærer, hvilket kunnskapssyn som bør ligge til grunn for arbeid med kritisk tenkning og hvorfor man skal arbeide med å utvikle elevers evne til å tenke kritisk. Teorien knyttet til bildebøker omhandler literacy, særtrekk ved multimodale tekster, moderne bildebøker og essensielle elementer ved tolkning av bildebøker. Videre legges det frem teori knyttet til forholdet mellom tekst og leser, og Langers (2005, ss. 31-35) teori om lesefaser er sentrale. Videre presenteres teori knyttet til høytlesing og varianter av den interaktive lesingen og den litterære samtalen. Her vektlegges også Skardhamars (2018, ss. 81-83) presentasjon av ulike spørsmålstyper. Deretter presenteres to eksisterende tilnærminger til arbeid med kritisk tenkning i skolen; «Critical thinking and book talk» av Mary Roche (2015) og «Den filosofiske samtalen» av Anne Schjelderup (2019), som også er sentrale flere steder gjennom oppgavens teoretiske grunnlag. Avslutningsvis legges det frem teori om forutsetninger for å kunne arbeide med kritisk tenkning i klasserommet. Masterstudien er en del av prosjektet «Kritisk tenkning i barneskolen», som er et forskningsprosjekt med formål om å utforme en didaktikk og en praksis for hvordan man kan arbeide med kritisk tenkning i skolen gjennom bruk av litteratur og nyheter for barn (KriT, 2020). For å undersøke denne masteroppgavens problemstilling, har jeg gjennomført videoobservasjon av to undervisningstimer knyttet til en bildebok, innhentet av KriT-prosjektet. Analyse av disse videoobservasjonene, funn og diskusjon har vist at ulike spørsmålstyper i ulik grad vil utfordre elevene til å tenke kritisk, men at lærerens bevissthet knyttet til om elevene tenker kritisk er essensiell. Videre har det vist at både samtaler i form av lesestopp underveis i høytlesingen og samtaler i etterkant kan stimulere til kritisk tenkning, men at elevenes engasjement underveis i lesingen kan være hensiktsmessig å bruke som utgangspunkt for gode samtaler. Til slutt har funnene og diskusjonene vist at det er potensiale til å utvikle elevers evne til kritisk tenking i alle de fire lesefasene til Langer (2005, ss. 31-35), og at en undervisningsplanlegging som tar disse fasene med i planleggingen vil utfordre elevene til å tenke kritisk på ulike måter. I tillegg til å bruke videomaterialet for å belyse problemstillingen har jeg også gjort en bildeboksanalyse av boken «Verden sa ja» (Nyhus, 2018), som også ble benyttet i de observerte undervisningstimene. Dette er gjort for både å undersøke hvordan akkurat den boken egner seg for å arbeide med kritisk tenkning, og for å illustrere hvordan og hvorfor bildebøker generelt kan være gode utgangspunkt for å utvikle elevers evne til kritisk tenkning. Analysen viste at «Verden sa ja» (Nyhus, 2018), med dens motiv og tematikk, dens multimodale samspill og mange spennende valg i forhold til formspråket kan gi mange muligheter for elevene til å tenke kritisk. Sammenliknet med ikke-multimodale tekster har bildebøker elementer ved seg som gjør at de er ekstra godt egnet til arbeid med kritisk tenkning. Først og fremst kan det multimodale samspillet være et godt utgangspunkt for arbeid med kritisk tenkning, men virkemidler som layout, teknikk, fargebruk, bildeutsnitt og perspektiv er også med på å gjøre bildeboken godt egnet til arbeid med kritisk tenkning.

This master´s thesis examines how to use picturebooks to develop student´s ability to critical thinking in the early years. The main research problem of this thesis is: How can you develop children´s ability to critical thinking using picturebooks, in third grade? To illuminate this research problem three research questions are raised: 1. How can the picturebook “Verden sa ja” (Nyhus, 2018) (“The world said yes”) stimulate critical thinking? 2. How does different types of questions stimulate the student´s critical thinking? 3. In which of Langer´s (2005) four reading phases is it potential for developing students´ critical thinking? The theoretical framework addresses both theory of critical thinking and multimodal texts, and literature-reading. Related to critical thinking, theory is presented about how critical thinking emerges in the school´s governing documents, what critical thinking is and what skills it involves, which view of knowledge should form the basis for work with critical thinking and why one should work to develop student´s ability to think critically. The theory related to picturebooks deals with discussions on literacy, features of multimodal texts, modern picturebooks, and essential elements in the decoding of picture books. Furthermore, theory related to the relationship between text and reader is presented, and Langer´s (2005, ss. 31-35) theories about reading phases are central here. Then theory related to read-alouds and variants of the interactive reading and literary conversations are presented. Emphasis is also placed on Skardhamar´s (2018, ss. 81-83) presentation of different types of questions. Following, two different approaches to work with critical thinking in the school are presented; “Critical thinking and book talk” by Mary Roche (2015) and “The philosophical conversation” by Anne Schjelderup (2019). These theories are also central several places through the theoretical basis of the thesis. Finally, theory about prerequisites for being able to work with critical thinking in the classroom is presented. The master´s project is part of the bigger project “Critical thinking in primary school” (KriT), which is a research project with the aim to design a didactics and a practice for how to work with critical thinking in school through the use of literature and news for children (KriT, 2020). To investigate the research problem of this thesis, I have carried out video observation of two teaching lessons related to a picture book, obtained by the KriT project. Analysis of the video observations, findings, and discussions have shown that different types of questions will, to varying degrees, challenge students to think critically, but that the teacher´s awareness of whether students are thinking critically or not is essential. Furthermore, it has been shown that both conversations in the form of reading stops during the read-aloud and conversations afterward can stimulate critical thinking, but that the student´s involvement during the reading may be appropriate to use as a starting point for good conversations. Finally, the finding and discussions have shown that there is potential to develop students´ ability to think critically in all of the four reading phases that Langer (2005) presents, and that a lesson plan that takes these phases into account will challenge students to think critically in different ways. In addition to using the video material to illuminate the research problem, I have analyzed the picture book used in the observed teaching lessons, “Verden sa ja” (Nyhus, 2018) (“The world said yes”). This has been done both to investigate how exactly that book is suitable for working with critical thinking, and to illustrate how and why picture books, in general, can be good starting points for developing students´ ability for critical thinking. The analysis showed that “Verden sa ja” (Nyhus, 2018), with its motive and theme, multimodal interaction and many exciting choices concerning the means, can provide many opportunities where students can think critically. Compared to non-multimodal texts, picture books have elements that makes them extra suitable for working with critical thinking. First and foremost, the multimodal interaction can be a good starting point for working with critical thinking, but tools such as layout, technique, color use, image sections, and perspective do also make the picture book well suited for working with critical thinking in the school.