Relativ alderseffekt og mestringsforventninger i matematikk - En kvantitativ studie av sammenhengen mellom relativ alderseffekt og mestringsforventninger i matematikk hos elever på 9.trinn i Norge

Abstract

Forskning viser at det er sammenheng mellom alder og prestasjon i matematikk i et og samme skolekull. De som er født tidlig på året ser ut til å ha et fortrinn i forhold til de som er født sent på året. Samtidig viser forskning at mestringsforventninger har positiv effekt på akademisk prestasjon og engasjement, innsats og målsetninger. Hensikten med denne studien er å sammenfatte disse to forskningsfeltene, og undersøke om det er sammenheng mellom når man er født på året og mestringsforventninger i matematikk. For å kunne gjøre dette har jeg sammen med to medstudenter og veileder utviklet og validert et instrument som måler mestringsforventninger i matematikk hos elever på 9.trinn i Norge. I tillegg til å undersøke alle elever født henholdsvis tidlig og sent i det akademiske året, undersøkes det også om det er kjønnsforskjeller, forskjeller mellom høyt- og lavt-presterende elever og om elevene rapporterer ulik grad av mestringsforventning avhengig av emneområdene i matematikk slik de er delt inn i The Trends in International Mathematics and Sience Study (TIMSS). Undersøkelsen baserer seg på et kvantitativt datamateriale som er samlet inn i forbindelse med forskningsprosjektet SESAM (Self-efficacy – its sources and achievement in mathematics). Utvalget består av 583 elever på 9.trinn fra 13 skoler, fra fire ulike fylker; Møre og Romsdal, Oslo, Viken og Agder. Studien har til hensikt å belyse følgende problemstilling: Er det sammenheng mellom fødselsmåned og mestringsforventninger i matematikk for elever på 9.trinn? Eventuelt hvilken sammenheng er det? Og hvordan kan dette måles? For å kunne besvare problemstillingen er det utarbeidet fem forskningsspørsmål, samt hypoteser knyttet til hvert, basert på teori og tidligere forskning. Utvikling av måleinstrumentet er viet et eget forskningsspørsmål, og valideringen av dette instrument får dermed endel plass i oppgaven. Rasch-analyse er benyttet i denne prosessen, og resultatene viser at instrumentet fungerer etter sin hensikt. De øvrige forskningsresultatene viser at relativ eldre elever har høyere mestringsforventninger enn sine relativt yngre medelever. Videre viser resultatene at det ikke er sammenheng mellom RAE og mestringsforventninger knyttet til emneområdene tall, algebra, geometri og statistikk. Det ble heller ikke funnet forskjeller i forventet mestring mellom jenter og gutter. Det er signifikant forskjell i mestringsforventninger mellom lavt-presterende elever, i den retningen at relativt eldre lavt-presterende elever har høyer mestringsforventninger. Denne forskjellen ble ikke funnet blant de høyt-presterende elevene født i ulike kvartal.

Research shows that there is a relation between age and achievement in mathematics for students in the same school cohort. Being amongs the oldest students in a cohort can lead to persistent benefits. At the same time, research shows that self-efficacy beliefs have a positive effect on academic achievement, commitment and efforts. The purpose of this study is to summarize these two research fields, and investigate whether there is a relation between students´ birth month and their self-efficacy beliefs in mathematics. In order to do this, the research group SESAM (Self-efficacy - its sources and achievement in mathematics) has developed and validated an instrument measuring self-efficacy beliefs in mathematics for students in grade 9 in Norway. I investigate differences in mathematics self-efficacy in students born early and late in the academic year, between genders, and between high- and low-performing students. Additionally, I investigate if students report different degrees of self-efficacy beliefs in different subject areas in mathematics as they appear in The Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS). This study is based on a quantitative data material collected by the research group SESAM. The sample consists of 583 students in grade 9 from 13 schools, from four different counties; Møre og Romsdal, Oslo, Viken and Agder. The overall research question for the thesis is: Is there a relation between month of birth and self-efficacy beliefs in mathematics for students in grade 9? If so, what relation is it? Moreover, how can we measure such self-efficacy beliefs? In order to answer the overall research question, five research questions have been prepared, as well as hypotheses related to each question. These are based on theory and previous research. The development and validation process of the mathematics self-efficacy instrument is given a central role in this master thesis. Rasch analysis is used both in the validation process and in analyzing the data. I find significant correlations between birth month and mathematics self-efficacy beliefs. However, when divided into subject areas, no significant correlation is found. The same goes for gender. There is a significant correlation in self-efficacy beliefs in low-performing students, where the relatively older low-performing students have higher self-efficacy beliefs. This difference was not found amongst the high-achieving students born in different quarters.