Å motivere til leselyst ved hjelp av den utfordrende bildeboka Morkels alfabet
Abstract
I denne studien har jeg undersøkt i hvilken grad et undervisningsopplegg med den utfordrende bildeboka Morkels alfabet (Hole, 2015) kan bidra til å øke lesemotivasjonen til elever på mellomtrinnet. Bakgrunnen for oppgaven er min interesse for bildebøker og lesemotivasjon, samt mitt ønske om å gi elever gode leseopplevelser. I utgangspunktet har lesing blitt beskrevet som en prosess som består av ferdighetene avkoding og forståelse, men i senere tid har også motivasjon blitt lagt til som en viktig faktor i denne prosessen. Dette er fordi man med bakgrunn i forskning har funnet ut at motivasjon er en forutsetning for prestasjoner i lesing (Clark & Rumbold, 2006; Refsahl, 2012, s. 17; Roe, 2014, s. 22). Å arbeide med motivasjon er derfor en sentral del av lærerens arbeid med elevenes leseopplæring. Teorier om sosiokulturell læringsteori, motivasjon, novice- og expert-lesere, høytlesing, litterære samtaler og bildebøker danner grunnlaget for utformingen av bildebokprosjektet, analysen og drøftingen av empiri fra forskningsprosjektets datainnsamling. I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at elevene skal utforske den utfordrende bildeboka Morkels alfabet (2015) av Stian Hole. Metoden som er brukt er shared picturebook reading. Dette er en metode som innebærer en felles høytlesing av en bildebok etterfulgt av en litterær samtale (Ommundsen, 2021; Reese, 2015). Undervisningsopplegget foregikk over to økter, og var til sammen på 2 timer og 30 minutter. Den første økten ble brukt til å utforske bildebokas paratekster og lese boka høyt for elevene. Elevene fikk også utforske oppslag i boka sammen med læringspartneren sin. Noen av oppslagene ble også snakket utdypende om i fellesskap. Den andre økten bestod av en litterær samtale og en individuell tegne- og skriveoppgave som handlet om Morkels forsvinning. På slutten av økten ble undervisningen oppsummert. Prosjektet ble gjennomført på barneskolen hvor jeg jobber. Datamaterialet ble samlet inn i en 6. klasse på denne skolen. Dette er en elevgruppe jeg har god kjennskap til fra før, siden jeg er ressurs- og timelærer i klassen. Dataene ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer, observasjoner, intervjuer og elevarbeid. I forbindelse med utvelgelsen av dataene ble ulike kriterier lagt til grunn. Det mest sentrale var å finne de observasjonsnotatene, spørreskjemabesvarelsene, intervjuutdragene og sammensatte tekstene som kunne vise meg hvordan elevene synes det var å arbeide med Morkels alfabet. Analysen av dataene viser at det var de elevene som til vanlig ikke er så veldig aktive og som strever med å lese, som var de mest aktive da vi arbeidet med boka. Disse elevene kom også med de mest utbroderte svarene. Videre viser analysen en holdningsendring hos flere av elevene. Ved prosjektets start var det flere elever som var negative til å lese bildebøker. De gav uttrykk for at de mente at bildebøker kun var bøker for små barn. Dette så ut til å ha endret seg ved prosjektets slutt. Mange av elevene uttrykte at de så på bildebøker på en annen måte enn tidligere. Analysen viser også at mange av elevene viste stor interesse og engasjement for arbeidet. Flere av elevene i klassen sa eller skrev at de likte å arbeide med boka og at de ville anbefale den til andre. Disse elevene sa eller skrev også at de ble mer motiverte for å lese bildebøker etter dette prosjektet. Slik jeg ser det, indikerer dette at det å arbeide med Morkels alfabet bidro til å motivere elevene til lesing. I tillegg lot det de elevene som til vanlig ikke er så veldig aktive og som strever med å lese komme mer på banen. Studien tar kun for seg noen få sider av det som har med bruk av bildebøker i klasserommet og elevers motivasjon for lesing å gjøre, og det er derfor behov for mer forskning på området før man kan trekke en endelig konklusjon. Likevel vil jeg si at resultatene i min studie får meg til å tenke at det å arbeide med utfordrende bildebøker i klasserommet kan være en god ide når man skal arbeide med elevers motivasjon for lesing på mellomtrinnet. In this thesis I have investigated to what extent teaching materials using the challenging picturebook Morkels alfabet (Hole, 2015) can contribute to increased interest in reading for students in the 6th grade. The reason I chose to base my thesis on this subject is my own interest in picturebooks and reading motivation, as well as my desire to give students good reading experiences. Reading is often described as a process consisting of skills as decoding and understanding, but recently motivation has been included as a vital part as well. This is based on research that identify motivation as a prerequisite to reading competence (Clark & Rumbold, 2006; Refsahl, 2012, s. 17; Roe, 2014, s. 22). Working with motivating therefor becomes a crucial part of the students reading education. My work is based on theories of sociocultural learning, motivation, novice- and expert-readers, reading aloud, literary conversations and picturebooks. These theories also form the didactic foundation of the teaching materials I designed. The teaching materials emphasizes the student’s exploration of the challenging picturebook Morkels alfabet by Stian Hole (2015). The teaching approach used was shared picturebook reading. This is a method which involves reading aloud from a picturebook followed by a literary conversation (Ommundsen, 2021; Reese, 2015). The session spanned two school hours, or a total of two and a half hours. The first part was spent studying the picturebook´s paratext and reading the book aloud for the students. The students were also given the task of exploring the book´s contents together with another co-student. Some of the content was also discussed in depth. The second part of the session consisted of a literary conversation and an individual drawing and writing exercise about Morkels disappearance. In addition, the session was summarized. The project was performed at the school where I am currently employed, in a group of students I work with regularly. The data was collected using questionnaires, observations, interviews and student work. Different criteria were set for selecting the data presented and analyzed in this thesis. The focus was to identify the parts of the data that gave an insight in to the students experience of working with Morkels alfabet. The analysis of the data showed that the novice-readers, who are typically inactive, were the most active during the session. For instance, by giving good interpretations. Further, the analysis showed a change in attitude for several of the students. In the beginning they had a negative attitude toward picturebooks, expressing that books like these were meant only for younger children. By the end of the project, many of the students had changed their minds. The analysis also found that many of the students had great interest and engagement toward the work. Several of the students in the class said or wrote that they enjoyed working with the book, and that they would recommend it to others. They also felt more motivated towards reading picturebooks in the future after the session. In my opinion, this indicates that the work with the challenging picturebook Morkels alfabet contributed to an increase in the student’s motivation for reading. It also increased the participation of novice-readers in the classroom. The study does in no way cover the entire subject of picturebooks as a classroom tool for student reading motivation, and there is still need for more research. Nevertheless, one could argue that working with challenging picturebooks can contribute to increased interest in reading.