Å lære matematikk gjennom pedagogisk entreprenørskap – Skaperglede, engasjement og utforskertrang i undervisningen «Hvordan kan de ellers lære, få engasjement, utforskertrang og skaperglede ...»

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å bidra til økt forståelse for hvordan elever i begynneropplæringen kan lære matematikk gjennom pedagogisk entreprenørskap. Målsettingen ble utviklet på bakgrunn av Kunnskapsløftet 2020, som viser til kunnskaper, holdninger og ferdigheter som en forventer blir viktige i fremtiden, og som kan knyttes til entreprenørielle kompetanser (NOU 2015: 8 Fremtidens skole, 2015; Utdanningsdirektoratet, 2020e). Blant disse er utforsking, refleksjon, kreativitet, samarbeid og forståelse for egen læring sentrale. Her så jeg muligheten for at slike kompetanser kan utvikles og anvendes i matematikk, gjennom pedagogisk entreprenørskap som tilnærming til undervisningen. Læring gjennom pedagogisk entreprenørskap forstås i oppgaven å være en pedagogisk tilnærming som bidrar til å utvikle entreprenørielle kompetanser hos de yngste elevene. Tilnærmingen anses å legge til rette for elevaktivitet og virkelighetsnær læring i en sosial kontekst (Ødegård, 2015). Dette gjorde meg nysgjerrig på hvordan elevene i begynneropplæringen kan lære matematikk gjennom pedagogisk entreprenørskap. Problemstillingen til denne undersøkelsen lyder som følger: Hvilke refleksjoner og erfaringer har lærere om hvordan elever kan lære matematikk gjennom pedagogisk entreprenørskap? Jeg har gjennom en fenomenologisk-hermeneutisk forankring og en kvalitativ tilnærming til undersøkelsen benyttet semi-strukturerte intervju for å innhente datamaterialet til masteroppgaven. Utvalget består av syv lærere, som alle har erfaring med pedagogisk entreprenørskap i matematikk i begynneropplæringen. Hovedfunnene indikerer et gjennomgående mønster, hvor samtlige av lærerne setter rammer for undervisningen, men gir elevene frihet innenfor rammene til å selv undre, leke med og utforske den aktuelle matematikken. Videre er det et gjennomgående funn at lærerne stadig forsøker å gjøre matematikken virkelighetsnær for de yngste elevene. Informantene fremmet verdien av elevaktivitet og uttrykte at elevene lærer gjennom de erfaringer de gjør seg i aktiviteten. Det kommer også fram at lærerne i stor grad bruker åpne spørsmål for å veilede elevene i deres matematiske tankeprosesser. I likhet med åpne spørsmål anses sosiomatematiske normer og metakognisjon å være sentralt i entreprenøriell læring. De overnevnte funnene virker etter min forståelse å legge til rette for å utvikle elevenes relasjonelle forståelse i matematikk. Et viktig funn i oppgaven er at informantene opplever Kunnskapsløftet 2020 å sammenfalle med innholdet i pedagogisk entreprenørskap.

The purpose of this master thesis is to provide a useful and relevant understanding of how pupils in primary school can learn mathematics through pedagogic entrepreneurship. This purpose was derived from «Kunnskapsløftet 2020», and its pressing focus on skills relevant for the future, which can be tightly linked to entrepreneurial competencies (NOU 2015: 8 Fremtidens skole, 2015; Utdanningsdirektoratet, 2020e). It was through the inclusion of competencies such as the urge to explore, the ability to reflect, creativity, metacognition, and collaboration in this leading document, that the possibility of writing a thesis about how pedagogical entrepreneurship can be used in mathematics emerged. Learning through pedagogical entrepreneurship is in this thesis defined as a pedagogical approach that increases such entrepreneurial competence through having the pupils being active in their learning (Ødegård, 2015). This led to the following question: "From a teacher’s perspective: how can pupils learn mathematics through pedagogical entrepreneurship? To answer this question, I have collected data from seven different teachers with experience in using pedagogical entrepreneurship in mathematics within primary school pupils. The method is rooted in the phenomenological-hermeneutic analysis and the data is gathered through its interviews with the participants. The findings from the interviews showed a pattern where the teacher sets the working frame, giving room for the pupils to explore the given mathematical task at hand on their premises. Furthermore, there is a central finding in that the teachers try to make the mathematic as relevant and close to reality as possible for their pupils. The informants held pupil activity in high regard and emphasized the importance of the experience pupils acquire as active participants in their learning process. The teachers mentioned using open-ended questions as a way of facilitating this kind of pupil-active way of learning mathematics. Likewise, they put a large emphasis on socio-mathematical norms and metacognition in pedagogical learning. This way of learning appears to be a great way to develop the pupil`s relational understanding of mathematics. An important finding in the thesis is that the participating teachers find «Kunnskapsløftet 2020» to be coherent with the didactic principles of pedagogical entrepreneurship.