“Reading the word & reading the world”: Promoting the Interdisciplinary Topics in LK20 through Literature

Abstract

The new curriculum, LK20, has introduced three interdisciplinary topics that are to be integrated into all subjects: health and life skills, democracy and citizenship, and sustainable development. This thesis argues that literature is a valuable way of working with these topics in the English subject. Firstly, literature can promote Bildung and empathy, which can be argued to be essential life skills. Working with literature offers an opportunity to gain a deeper understanding of oneself, and of others. Based on Klafki’s understanding of Bildung, the literary text itself can have a potential for Bildung (material), the technical skills of reading the literature can have potential for Bildung (formal), or exemplary learning through a literary text which combines the two can have potential for Bildung (categorial). The imaginative potential in literature gives students a chance to live someone else’s reality and can therefore promote empathic abilities. As students learn to empathize with diverse others through literature, they could feel a sense of connection to others which could result in more emphatic citizens of the world. Secondly, literature can promote and develop intercultural competence and critical literacy. Multicultural literature offers students access to diverse cultures, and an opportunity for students to learn about, through and for intercultural encounters. This can then promote important democratic values and foster an inclusive environment. Furthermore, students must learn to keep a critical distance in their readings to expose the power structures that lies within texts. Developing students’ critical literacy skills can be done by critically examine the literature and explore how it affects their own understandings and interpretations. Learning how to be emphatic, but critical individuals is essential for democratic citizenship. Thirdly, literature can contribute to develop students’ environmental awareness and promote ecocriticism. The imaginative potential in literary texts, for example in dystopian fiction, can make students experience the consequences of the climate crisis, and develop environmental awareness. Further, ecocritical readings of and literary conversations about literary texts can bring out different perspectives and opinions on the environment, and contribute to develop knowledge, skills and attitudes that align with Education for Sustainable Development. Lastly, teachers should be aware of the paradox that comes with teaching both normative attitudes, and at the same time fostering independent critical thinkers.

I det nye læreplanverket, LK20, er det introdusert tre tverrfaglige temaer som skal jobbes med i alle fag: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. I denne masteroppgaven argumenteres det for at bruk av skjønnlitteratur er en verdifull måte å jobbe med disse temaene i engelskfaget. For det første, kan skjønnlitteratur fremme danning og empati, som kan sies å være essensielle for å mestre egne liv. Litteraturarbeid kan gi elevene mulighet til å få en større forståelse av seg selv og av andre. I følge Klafki’s forståelse av danning, eller Bildung, kan skjønnlitterære tekster fremme material danning ved at innholdet sees på som dannede i seg selv, eller formal danning ved at leseren utvikler ferdigheter for lesing, eller kategorial danning hvor læringen er eksemplarisk gjennom teksten som knyttes til elevenes liv. Forestillingspotensialet som ligger i skjønnlitteratur, gjør at elever kan leve gjennom andres virkelighet og derav utvikle empatiske evner. Å lære seg å føle empati for andre, særlig de som er ulike fra en selv, er en viktig del av å være en verdensborger. For det andre, kan skjønnlitteratur bidra til å utvikle interkulturell kompetanse og kritisk literacy. Bruk av multikulturell litteratur gir elevene tilgang til et mangfold av kulturer, som igjen åpner opp for å lære om, for og gjennom interkulturelle møter. Dette kan igjen fremme viktige demokratiske verdier og et inkluderende fellesskap. Videre må elever lære å møte tekster med en kritisk distanse, for å avsløre ulike maktforhold som finnes i teksten. Ved å kritisk utforske skjønnlitterære tekster, samt hva som kan påvirke leserens forståelse og tolkning, er en viktig egenskap innenfor demokratisk medborgerskap. For det tredje, kan skjønnlitteratur bidra til å utvikle miljøbevissthet og økokritiske ferdigheter. Forestillingspotensialet i litterære tekster, for eksempel i dystopisk fiksjon, gjør at elever kan se for seg fremtidige scenarioer som viser konsekvenser av klimakrisa, og derav utvikle deres miljøbevissthet. Økokritisk lesing av og økokritiske litteratursamtaler om skjønnlitterære tekster kan få frem ulike perspektiver og meninger, som kan bidra til å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som forenes Utdanning for Bærekraftig Utvikling. Til slutt er det viktig at lærere er bevisst på paradokset som kommer med å skulle utdanne elever med normative verdier og holdninger, men samtidig fremme selvstendige, kritiske tenkere.