En kvalitativ studie om hørselshemmede elevers skolelivskvalitet og skolens rolle i deres vei mot voksenlivet

Abstract

Denne studien tar sikte på å undersøke unge voksne med milde til moderate hørselstap og deres refleksjoner om sin egen skolegang. Dette skal sees i lys av skolelivskvalitetsbegrepet og skolens rolle i forbindelse med utdanningsvalg og yrkeskarriere. Undersøkelsen inngår i et samarbeid med Barneombudet. De innsamlede dataene baserer seg på ulike erfaringer og opplevelser, fra fem unge voksne med milde til moderate hørselstap. Deltagerne i denne studien, som er i aldersgruppen 18-25 år, deler sine personlige opplevelser rundt hvordan skolen har forberedt dem på møtet med arbeidslivet og høyere utdanning. Funnene tar utgangspunkt i informantenes tanker og refleksjoner om skolelivet. Hørselshemming er en utbredt, men nokså usynlig funksjonsnedsettelse. Det er store variasjoner i hva slags type og grad av hørselstap befolkningen har, men også hvilke psykososiale barrierer en kan føle på. Mange står utenfor arbeidslivet, og det er få som fullfører høyere utdanning (Oslo Economics, 2020). Selv om forskning viser antydning til at personer med hørselsnedsettelser har en lavere subjektiv opplevelse av livskvalitet (Støren et al., 2020), er det ikke nødvendigvis slik at dette har en direkte sammenheng med graden av hørselstap (Williams, 2018). I den forbindelse kan man heller kanskje si at hørselshemmedes livskvalitet påvirkes av deres opplevelser rundt det å være hørselshemmet, og ikke nødvendigvis hørselsnedsettelsen selv. Faktorer som kan påvirke livskvaliteten negativt er blant annet å bli utsatt for diskriminering, forskjellsbehandling, ensomhetsfølelse og mangel på sosiale relasjoner, noe som mange hørselshemmede elever kan oppleve gjennom skolelivet (Haugen et al., 2015; Kermit, 2011, 2018; Kermit et al., 2014; Rekkedal, 2014). Slike vonde opplevelser kan stå i veien for deres livsutfoldelse og påvirke deres fremtidsmuligheter når det gjelder høyere utdanning, yrkeskarriere, psykiske helse og deres skolelivskvalitet (Barneombudet, 2017). Prosjektets teoretiske forankring tar utgangspunkt i teori og tidligere forskning som kan si noe om de psykososiale barrierene hørselshemmede kan føle på og hørselshemmede elevers skolelivskvalitet i lys av Tangens (2019) KART-modell. Dataene er innhentet ved hjelp av kvalitativ metode, i form av semistrukturerte forskningsintervju. Med utgangspunkt i en fenomenologisk-hermeneutisk metodologi er informantenes erfaringer og opplevelser fra skolelivet analysert og tolket med utgangspunkt i en tematisk innholdsanalyse med hjelp av abduktiv koding, i lys av prosjektets problemstilling og teoretiske grunnlag. Funnene fra denne studien viser at informantene har opplevd vonde erfaringer gjennom deres skolegang. Det viser seg også å være mest utfordrende for elevene på barne- og ungdomsskolen, og barrierene oppstår fordi omgivelsene ikke er godt nok tilpasset og tilrettelagt for deres behov. Til tross for disse vonde erfaringene og opplevelsene, har de alle klart seg veldig bra. Det viser seg at videregående skole har vært et vendepunkt for de fleste, kanskje spesielt for de som har gått på en videregående skole som er spesielt tilrettelagt for hørselshemmede elever. Dette viser at de på et eller annet tidspunkt i løpet av videregående skole har lykkes med å utvikle resiliente prosesser, og at de har fått gode verktøy for å kunne leve et verdig voksenliv. Til tross for gode tiltak og ressurser for å forberede elevene for voksenlivet, har de hørselshemmede likevel møtt på utfordringer i både høyere utdanning og i lærlingtiden/arbeidslivet.

The aim of this study is to research young grownups with mild to moderate hearing loss and their reflections around their own schooling. The paper is reflected upon the concept of school life quality and the school’s role in conjunction with both educational and career choices. This study is a part of a collaboration with The Norwegian Ombudsperson for Children (Barneombudet). The data collected for this project is based on different types of events and experiences, from five young adults with mild to moderate hearing losses. The participants, aged 18-25 years old, are sharing their personal experiences on how the school have prepared them to face the working life and higher education. The findings take base in the informants thoughts and reflections around life as a student. Hearing impairment is a well-known, but fairly invisible disability. There are also large variations on what kind and what degree of hearing impairment the population have, but also what kind of psychosocial barriers they might feel. Many stands without jobs, and there are few that completes a higher education (Oslo Economics, 2020). But even though some research shows that people with hearing impairments have a lower subjective experience of quality of life (Støren et al., 2020), it is not necessarily that this has a direct link to the degree of hearing impairment (Williams, 2018). In connection with that, you can rather say that the quality of life is affected by their experiences around having a hearing impairment, and not the hearing impairment itself. Factors that can have a negative effect on quality of life are among others; discrimination, the feeling of loneliness and lack of social relations. These factors are just a few selected that many pupils and students experience through the course of school (Haugen et al., 2015; Kermit, 2011, 2018; Kermit et al., 2014; Rekkedal, 2014). Painful experiences like these can stand in the way of their life unfoldment and can affect their future opportunities when it comes to higher education, choice of career, psychic health and their quality of school life (Barneombudet, 2017). The theoretical anchoring of this project is based on theory and previous research that can tell us something about the psychosocial barriers that people with hearing impairment can feel, and pupils and students quality of school life, seen in the light of Tangens (2019) KARTmodel. The data for this project is gathered by the help of a qualitative method, in the form of a semi-structured research interview. Based on a phenomenological-hermeneutic methodology, the informants experiences on quality of school life are analyzed and interpreted based on a thematic content analysis by the help of abductive coding, seen in the light of the research question for this project, and the theoretical basis. The findings from this study shows that the informants have had bad and hurtful experiences through their school course. These findings also show that it is most challenging for the pupils at primary and secondary school. The challenges mostly occur because the circumstances and the surroundings are not adapted and organized well enough to match their needs. Despite these bad experiences, all of the informants have managed really well. It turns out that High School have been a turning point for most of them. Especially for those who went to a High School that was customized for students with hearing impairments. This shows that, at some point during the course of High School, the students have succeeded in developing resilient processes and have gained the right set of tools to be able to live a worthy adult life. Despite good measures and resources to prepare the students for the adult life, the students that are affected by a hearing impairment faced challenges. Both in their way to higher education and working life.