Samtaler som stimulerer til språkutvikling En studie av språkmakkertilbudet ved OsloMet – storbyuniversitetet

Abstract

I 2018–2020 prøvde OsloMet – storbyuniversitetet ut et språkmakkertilbud for studenter med et annet førstespråk enn norsk. Tilbudet har som mål å fremme andrespråkstudentenes ferdigheter i norsk og dermed stimulere til økt læringsutbytte, likeverd og forståelse blant studentene. En språkmakker er en studentmentor som andrespråkstudenten kan praktisere norsk med, diskutere ulike språksituasjoner med, og stille spørsmål om norsk språk og uttale til. Den 12.03.2020 stengte universitetet lokalene på grunn av koronapandemien, og studentene måtte gjennomføre språkmøtene digitalt. I denne studien undersøkes det hvilke temaer andrespråkstudentene og språkmakkerne retter oppmerksomheten mot i språkmøtene. 154 loggførte språkmøter i perioden 01.01.2020–14.05.2020 og svarene fra språkmakkerne på et spørreskjema ved slutten av prosjektet er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatet fra innholdsanalysen viser at studentene snakker om temaer hentet fra hverdagen, media og studiet i språkmøtene. De arbeider med grammatikk og uttale. I tillegg til språktrening og økt metaspråklig bevissthet, får de i språkmøtene noen å snakke med om studiene og den norske kulturen. Samtidig viser studien at studentparenes refleksjon rundt språklæringsstrategier bør styrkes. Språkmakkerne har gode erfaringer med digitale språkmøter, og de anbefaler digitale språkmøter også i fremtiden ettersom slike møter gjør tilbudet mer tilgjengelig for andrespråkstudentene.

In 2018–2020 a language-mentoring program for students was trialed at Oslo Metropolitan University. The aim was to improve the second-language students’ skills in Norwegian, and thereby increase their learning outcome, as well as encourage equality and understanding among the students. The students’ language sessions started out as physical meetings, but were moved online due to the coronavirus pandemic. A study was conducted to explore issues with which the mentees and mentors were preoccupied. In total, 154 language sessions were reported by the students in written logs in the period 1.01.2020–14.05.2020, and the mentors’ responses to a questionnaire at the end of the project were analyzed using a qualitative content analysis. In the language sessions, the students dealt with issues from everyday life, media and their studies, as well as Norwegian grammar and pronunciation. Findings reveal that the language sessions represent an invaluable place to discuss Norwegian culture and questions concerning the studies. The findings also reveal that the students’ reflections on language-learning strategies should be emphasized. The digital language sessions led to a more accessible mentoring program, and are recommended by the mentors for the future.