"Som hos Blake". Nick Cave og den guddommelige imaginasjonen.

Abstract

Tidligere forskning har etablert en sammenheng mellom William Blake og Nick Cave, men hva denne sammenhengen går ut på er i liten grad utforsket. Både hos Blake og Cave er det en nær forbindelse mellom imaginasjon og poesi. I denne artikkelen undersøker jeg imaginasjonens rolle og betydning hos Blake og Cave. Jeg viser at det er markante likhetstrekk mellom de to når det gjelder forestillingen om imaginasjonen som guddommelig, og hvordan de bruker imaginasjonen for å tolke forestillinger og tekster fra Bibelen på utradisjonelle måter. Som hos Blake bidrar imaginasjonen hos Cave til en grenseoverskridende tendens, og han omtaler låtskriving som samtaler med en transcendent dimensjon.

Scholars agree that there is a connection between William Blake and Nick Cave. However, not much research has been carried out in order to establish what this connection is all about. In both Blake and Cave there is a close relationship between imagination and poetry. In this study I investigate the role and meaning of the imagination in Blake and Cave. I found that there are similarities between the two poets when they describe the imagination as divine, and how they use the imagination to interpret the Biblical universe in nontraditional and surprising ways. As with Blake, Cave also writes that the imagination enables him to take part in a transcendent dimension, and he describes creating poetry as conversations with the divine.