Gutters mytiske verden – en studie av identitet og lesemotstand

Abstract

Denne masteroppgaven handler om gutter, lesing og identitet. Formålet med masteroppgaven er å undersøke gutters forhold til skjønnlitteratur i skolen gjennom identitetsbegrepet. Undersøkelsen er basert på to kvalitative gruppeintervjuer med til sammen ni informanter på 15 år. Datamaterialet viser til stor affinitet for narrative enheter blant informantene, men affiniteten er knyttet til tekster utenfor skolen – særlig innenfor filmer og data-/tv-spill. Skolens litteraturtilbud blir derimot møtt med motstand; informantene viser særlig stor motstand mot «realistisk» og «seriøs» litteratur. I møte med skolens litteraturtilbud beskriver informantene seg selv som usikre, umodne og barnslige, som forklaring på hvorfor de ikke «liker» litteraturdelen av norskfaget. Et sentralt funn i datamaterialet er informantenes affinitet for mytiske tekster. Det teoretiske rammeverket redegjør for et samfunn i endring; om hvordan modernismen og senmodernismen har ført til individenes frigjøring som krever at hver og en av oss må konstruere en personlig identitet. De kvalitative dataene oppgaven bygger på, analyseres ved hjelp av fire identitetsaspekter (Gee, 2000): Natur-, institusjonell, diskursiv og affinitetsidentitet. Identitet blir her forstått som noe kontekstuelt og relasjonelt – identitet er ikke bare noe man er eller har, men også noe man fremfører, noe man konstruerer. En mulig konsekvens av modernismens frigjøring fra autoritetene er meningsløsheten mange moderne mennesker opplever. Menneskets søken etter mening kan forklare kravet til mytiske fortellinger. Ifølge teoretikere som Campbell (2002) og May (1991) er myten en måte å skape mening i en meningsløs verden. Gjennom Campbells (2002) mytemodell (heltens eventyrlige reise) viser teorien til noe eksistensielt ved mytene. Appleyard (1991) skriver om leseutvikling, og om nødvendigheten av et mytestadium – «leseren som helt og heltinne». Appleyard anslår aldersgruppen for mytestadiet for barn opp til 12 år. Der dataene til Appleyard og mine data skiller lag er at mine informanter – til tross for å være 15 år – fremdeles befinner seg i dette mytestadiet. Samtidig viser dataene mine at de to informantene som er boklesere, er på vei til å utvikle seg som lesere iht. Appleyards modell. Dataene indikerer at det å være en leser er knyttet til identitet. I tillegg viser dataene at guttene «trenger» fiksjonelle tekster med mytiske trekk. Videre problematiserer jeg en mulig forenklet løsning ved å ta fiksjonstekstene guttene viser affinitet for (mytene) inn i skolen. For dataene viser at informantene uttrykker motstand mot skolens litteraturtilbud fordi dette tilbudet er knyttet til skolen som institusjon. En avgjørende del av guttenes identitet er å vise motstand mot skoleinstitusjonen, og derfor må lesemotstanden forstås gjennom guttenes institusjonelle identitet. Affinitetsenhetene (mytefortellingene) vil muligens miste sin affinitet om de blir en del av skolelesningen. Det dataene imidlertid entydig peker mot er hvor avgjørende informantenes identitet er for lesningen.

This thesis concerns boys, reading and identity. The purpose is to examine boys’ relationship to fiction in school through the term identity. The thesis is based on two qualitative group interviews with a total of nine 15-year-old informants. The data show great affinity for narrative units among the informants, but this affinity is concerned with texts from other areas than within the school system. These texts are especially related to films or games – but also books. The informants show negative attitude towards literature in school, especially within genres considering “realism” or other “serious topics”. When it comes to literature in school, the boys describe themselves as unsecure, immature, and childish, as answers the question on why they do not “like” the subject. A central finding in the data is the informants’ affinity for texts with mythical elements. The theoretical framework describes a changing society; how modernism and postmodernism made the individuals “free”, and how the individuals now must choose and form their own personal identity. The data is analyzed through four ways of viewing identity: Nature, institutional, discourse and affinity identity (Gee, 2000). Identity is understood as contextual and relational – identity is not just something you are or have, but something you preform or construct. A possible consequence is the individuals’ feeling of a lack of meaning. Man’s search for meaning may explain the call for mythical stories. According to theorists like Campbell (2002) and May (1991) the myth is a way to construct meaning in a meaningless world. Through Campells A Hero’s Journey – a universal model for mythical stories – we will understand the existential significance of the myths. Appleyard (1991) writes about developing steps on how to become a reader, and about the necessity of a mythical stage, which he calls “the reader as Hero or Heroine”. Appleyard estimates an age group up to 12-year-olds for the mythical stage. Appleyard’s data and my own separates in relation to age. My informants – even though they’re all 15 – are still in the mythical stage in their reading development. Nonetheless, the two book-readers among the informants are closing in on the next reading stage according to Appleyard’s model. The data indicates that being a reader is attached to one’s identity. Furthermore, the data show that the boys “need” myths. Still, the solution isn’t necessarily to mix school literature with myths. A substantial part of the thesis considers how the boys show negative attitude towards literature because it is a part of the school institution. The informants construct their identity with opposition towards their role as a student. It is therefore reasons to believe that the narrative units with high amount of affinity among the informants, probably will lose its affinity if brought into the school institution.