Hva har formet norske læreplaners verdigrunnlag? - En analyse av aktører, strukturer, og systemer i norske læreplaner for grunnskolen, 1970-2020

Abstract

Formålet med denne kvalitative dokumentanalysen er å undersøke hvilke verdier norske læreplaner har vært opptatt av å fremme de siste 50 årene og hvilke aktører som har vært med på å forme disse verdigrunnlagene. Analysen tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hva er forholdet mellom kontinuitet og endring i verdigrunnlaget for norske læreplaner i perioden 1970-2020, og hvilke aktører, strukturer og systemer har påvirket dette verdigrunnlaget?». Oppgaven er relevant i forbindelse med Fagfornyelsen og for bevissthet om at læreplaner ikke oppstår i et vakuum. De er avhengige av den historiske og politiske konteksten de er en del av. Forskningsmetoden er en kvalitativ innholdsanalyse, mer bestemt, dokumentanalyse. Fremgangsmåten min har vært å analysere fire norske læreplaner på jakt etter ord og setninger som framstår som verdiladde eller spesielt sentrale. Deretter gjør jeg rede for dokumentene som utgjør grunnlagene for læreplanene. I hovedsak består disse grunnlagsdokumentene av NOU-er og stortingsmeldinger. Til slutt følger en løpende drøfting og presentasjon av funn. Her forsøker jeg å forklare hvilke verdier som er sentrale, hvem som kjempet dem fram, og hvordan akkurat disse verdiene fikk sin plass i en norsk læreplan. Avslutningsvis konkluderer jeg beretningen fra to forskjellige historiesyn, et idealistisk og et materialistisk. Hensikten med den todelte konklusjonen er å belyse betydningen av tolkning når man forholder seg til historiske kilder. Kanskje kan de to ulike historiesynene bidra til større refleksivitet, og mer nyanserte tolkninger? Min analyse viser at det er mange ulike aktører, strukturer og systemer har vært med på å forme verdigrunnlaget i norske læreplaner. Verdigrunnlaget har som regel endret seg i takt med endringer i det øvrige samfunnet. Det kan se ut til at størst betydning for utformingen av verdigrunnlagene i de ulike læreplanene har vært de daværende regjeringspartiene og deres kunnskapsministre.

The purpose of this qualitative document analysis is to examine which values Norwegian curricula have been concerned with promoting in the last 50 years and which actors have been involved in shaping these values. The analysis is based on the thesis problem: "What is the relationship between continuity and change in the value base for Norwegian curricula in the period 1970-2020, and which actors, structures and systems have influenced this value base?". The thesis is relevant in connection with the subject renewal and for awareness that curricula do not arise in a vacuum. They are influenced by the historical and political context of which they are a part. The research method is a qualitative content analysis, or document analysis. My approach has been to analyze four Norwegian curricula in search of words and sentences that appear to be value-laden or particularly central. Then I explain the documents that form the basis for the curricula, and thus the causal explanation for the content of the curricula. These basis documents mainly consist of NOUs and white papers. Finally, I present my findings through an ongoing discussion. In this chapter I try to explain which values appear central, who fought for them, and how exactly these values got their place in a Norwegian curriculum. In conclusion, I conclude the narrative from two different views of history, idealistic and materialistic. The purpose of this is to shed light on the importance of interpretation when dealing with historical sources. Knowledge of the two different views of history has strengthened my own reflexivity, and hopefully nuanced my interpretations. My findings show that many different actors, structures and systems have contributed to the values in Norwegian curricula. The value base has usually changed in step with changes in the rest of society. Of greatest importance for the design of the values in these curricula are probably the current government parties and the ministers of education.