Å lære matematikk gjennom bevegelse og med kroppen - undervisning som imøtekommer førsteklasseelevenes fysiologiske væremåte

Abstract

Med Reform 97 ble det klart at elevene kom til å være fem - seks år gamle ved skolestart, i motsetning til seks – syv år slik det hadde vært tidligere. Førsteklasse skulle ha et tydelig preg av både barnehage og skole og skulle gi barna en myk overgang hvor fokuset lå på lekende tilnærminger til læring og mye aktivitet. Over 20 år etter at reformen ble satt i verk blir det diskutert om intensjonen ivaretas i norske klasserom eller om tanken om en myk overgang har falt helt bort. Siden reform 97 har fokuset på resultater og tester blitt høyere og elevene er under et sterkere læringstrykk nå enn tidligere. Både forskere, lærere og noen politikere stiller seg kritisk til det læringstrykket som fem-seksåringene møter i det de starter på skolen. I tillegg kommer det frem fra både forskere, lærere og elever at det er mye stillesittende, individuelt arbeid. Dette gjelder også i matematikkfaget. Og selv om barn på fem-seks år ikke er skapt for å sitte på en stol over tid ser det ut til at mye undervisning er stillesittende. Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å finne ut av hvordan undervisningen i matematikk i norske klasserom foregår. Jeg ville finne lærere som holdt på med det motsatte av stillesittende arbeid. Der stoler og pulter ofte inviterer til stillesittende arbeid tenkte jeg at det gulvplassen inviterer til er det motsatte, nemlig bevegelse. Problemstillingen til dette prosjektet ble derfor formet slik: ”Hvordan kan gulvplass bli brukt i matematiske aktiviteter for elever på 1. trinn?”. Prosjektet er en kvalitativ studie hvor jeg har observert og intervjuet seks lærere fra seks forskjellige skoler plassert på ulike geografiske steder i Norge. Jeg fikk observere matematikkundervisning som la opp til aktiviteter hvor elevene fikk bruke kroppen og lære matematikk gjennom bevegelse og med sansene. Datamaterialet sammen med relevant teori har gitt prosjektet et rikt grunnlag til drøfting. Drøftingen viser at matematiske aktiviteter på gulvet kan ha en positiv effekt både som en arbeidsform for å imøtekomme barnas fysiologiske væremåte, men også ved at aktivitetene gir elevene matematiske erfaringer som elevene tar med seg videre i matematikkopplæringen.

When Reform 97 became applicable, it became clear that pupils would be five - six years old at the beginning of primary school as opposed to six - seven years old as they had been before. There was a request that the first grade should have a clear character of both kindergarten and school, and that it was supposed to give the children a smooth transition where the focus of learning was on playful approaches and a lot of activity. Over 20 years after the reform were implemented, it is discussed whether the intention is still a part of the Norwegian classrooms or whether thoughts of the smooth transition have completely disappeared. Through time it has become more focus on the results and tests at school than what it used to and children today are under a bigger pressure of learning then what was before. Researchers, teachers and some politicians are critical to that pressure on learning that the children of five- to six-year-olds encounter when they start school. In addition, it emerges from researchers, teachers and pupils that there is a lot of sedentary, individual work. This also applies to the subject of mathematics. And even though children aged five to six isn´t created to sit on a chair over long periods of time, it seems that a lot of teaching is set to be sedentary. With that in mind, I wanted to find out how the classes in mathematics in Norwegian classrooms are practiced. I wanted to find teachers who were doing the opposite of sedentary work. Where chairs and desks often invite to sedentary work, I thought that the floor space invited to the opposite, like movement. The research question for this project was defined as follows: "How can floor space be used in mathematical activities for pupils in the 1st grade?". The project is a qualitative study where I have observed and interviewed six teachers from six different schools located in different geographical places in Norway. I got to observe classes in mathematics that allowed for activities where students could use their body and learn mathematics through movement and with their senses. The data I collected has together with relevant theory given the project a good basis for discussion. The findings showed that the mathematical activities on the floor can have a positive effect, as a form of work to accommodate the children's physiological behavior, but also as giving the students mathematical experiences that the student takes with them into the mathematics education.