«Man må jo ha noe håndfast å vise til også» - En kvalitativ studie av fire læreres erfaringer og synspunkter på kartlegging og vurdering av innføringselever

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er å se på hvordan innføringslærere kartlegger og vurderer andrespråkselever i overføringen fra innføringsklasser til ordinære klasser. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål som fungerer som en rettesnor for den overordnede problemstillingen. Disse spørsmålene er; 1. Hva slags formål og kriterier har kartleggingen for de intervjuede lærerne, og hvilke kartleggingsverktøy benytter de seg av? 2. Hva ser de intervjuede lærerne på som utfordrende når det kommer til kartlegging og vurdering av innføringselever? 3. Hva vektlegges som beslutningsgrunnlag for overføring av elevene hos de intervjuede lærerne? Studien tar utgangspunkt i Opplæringslovens §2 – 8 om retten til særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Lovverket sier at elever skal kartlegges før og underveis i særskilt opplæring for vurdering om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinære opplæring i skolen. Det kommer imidlertid ikke konkret frem i Opplæringsloven hva slags vurdering og kartlegging som skal bli gjort, samt hva det vil si å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Dette medfører ofte at hver enkelt lærer i min undersøkelse selv må velge ut kartleggingsverktøy de ser på som hensiktsmessige, samt avgjøre hva tilstrekkelige ferdigheter i norsk innebærer. Med utgangspunkt i Opplæringsloven undersøkte jeg lærernes erfaringer og synspunkter når det kom til vurdering og kartlegging av andrespråkselever i innføringsklasser, og hva som ble vektlagt som beslutningsgrunnlag for overføring av elevene. Datamaterialet som denne studien baserer seg på er innhentet gjennom kvalitative intervjuer med fire innføringslærere ved fire forskjellige barneskoler i tre ulike kommuner. Analysen i denne oppgaven bærer preg av en abduktiv tilnærming hvor jeg både har vært åpen for lærernes erfaringer og synspunkter rundt min problemstilling, samtidig som teori og tidligere forskning på andrespråkslæring, kartlegging og vurdering har hatt sin betydning ved innhentingen av datamaterialet. Datamaterialet er systematisert i tre overordnende temaer hvor det første temaet beskriver lærernes valg av kartleggingsverktøy og deres formål med kartleggingen. Det andre temaet presenterer lærernes utfordringer knyttet til kartlegging og vurdering. Det tredje temaet beskriver hva lærerne ser på som bestemmende faktorer for elevenes overføring. Disse fire punktene blir diskutert opp mot Opplæringsloven og teorier om andrespråkslæring, kartlegging og vurdering. Funn fra intervjuene viste at lærerne har ulike tilnærminger til valg av kartleggingsverktøy og hvilket formål kartleggingen hadde for vurderingen av elevene. Hensikten med kartleggingen var for noen av informantene å kunne dokumentere elevenes ferdigheter til øvrige instanser, mens andre brukte kartleggingsresultatene til å kunne tilpasse undervisningen best mulig for elevene. Sett bort ifra kartleggingsresultater ble også andre faktorer lagt vekt på når det kom til lærernes vurdering om overføring av andrespråkselevene. Kommunikative ferdigheter, motivasjon og tidsbegrensninger var noen av faktorene som veide tungt for lærernes beslutning om overføring, og var dermed med på å påvirke hvilke kompetanse og aspekter som krevdes av andrespråkselevene for å kunne følge den ordinære undervisningen. Mot slutten av denne oppgaven har jeg blant annet drøftet hvordan disse faktorene påvirket lærernes vurderinger og hva slags betydning dette hadde for andrespråkselevene.

The purpose of this paper is to examine how teachers in introductory classes assess and evaluate second language learners in the transfer from introductory classes to ordinary classes. The thesis is based on three research questions that have served as a guideline for the main issue. These questions are; 1. What kind of purpose and criteria does the assessment have for the interviewed teachers, and what assessment tools do they use? 2. What do the interviewed teachers find challenging when it comes to assessing and evaluating introductory students? 3. What is emphasized as a decision basis for the transfer of the students to the interviewed teachers? The study is based on the Education Act §2-8, which deals with the right of pupils who have a mother tongue other than Norwegian and Sami to adapted instruction in the Norwegian language. According to the legislation the pupils’ skills in Norwegian must be assessed before and during the adapted language instruction, in order to assess whether the pupils are sufficiently skilled in Norwegian to follow the normal instruction in school. However, it is not specifically stated in the Education Act what kind of assessment and mapping is to be done, or what is required for pupils to be assessed as having sufficient Norwegian skills. This often leads to each individual teacher themselves having to choose which mapping tools they regard as appropriate, as well as deciding what is regarded as sufficient Norwegian skills. Based on the Education Act, I have examined teachers experiences and views on assessment and evaluation of second language learners in adapted instruction, and what is emphasized as a basis for decisions about transfer of the pupils. This study is based on data material obtained through qualitative interviews with four teachers in introductory classes, at four primary schools, in three municipalities. The analysis in this paper is characterized by an abductive approach where I have been open to the teachers' experiences and views on my research question, at the same time as various theories on second language learning, assessment and evaluation has been significant in obtaining the data material. The data are systematized into three overarching subjects. The first subject concerns the teachers' choice of assessment tool and their purpose of the assessment. The second subject relates to the teachers' challenges concerning assessment and evaluation. The fourth subject is what the teachers considers as requirements for the pupils' transfer to normal instruction. These four subjects are then discussed in relation to the Education Act and theories about second language learning, mapping, assessment. Findings from the interviews show that the teachers have different approaches to the choosing of assessment tools, and to the purpose of the assessment in evaluating the pupils. For some of the informants the purpose of the assessment is being able to document the pupils' skills to other entities, while other informants use the results of the assessment to customize the instruction as best as possible to the pupils. In the teachers’ assessments of transferring second language learners, other aspects than the assessment itself are also relevant. Motivation, time constraints and communicative skills are some aspects that are important to the teachers, and accordingly influence which skills and aspects are demanded for being part of the ordinary instruction. Towards the end of this paper, have I examined how these aspects affect teachers' assessments, and what significance this has for the second language learners.