«Det kan være så mye som skjer hjemme som de på skolen ikke vet om»: En kvalitativ studie om skoleerfaringer og skoleønsker fra fem ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon.

Abstract

Bakgrunn og formål: Formålet med studien er å se nærmere på hvordan ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon opplever skolelivet, og hvilke ønsker eller anbefalinger de har i forbindelse med ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon i sin skolegang. Problemstilling: Med utgangspunkt i oppgavens bakgrunn og formål ble følgende problemstilling formulert: Hvordan opplever fem ungdommer mellom 16 og 18 år som bor på barnevernsinstitusjon skolelivet i ordinær videregående skole, og hvilke ønsker og anbefalinger har de til forbedring av skolelivet? For å belyse problemstillingen ble to forskningsspørsmål utarbeidet: 1. Hvordan opplever fem ungdommer som er mellom 16 og 18 år og bor på barnevernsinstitusjon skolelivet i ordinær videregående skole? 2. Hvilke ønsker og anbefalinger har fem ungdommer mellom 16 og 18 år og som bor på barnevernsinstitusjon til skolelivet i ordinær videregående skole? Metode: For å besvare oppgavens problemstilling på best mulig måte valgte jeg en kvalitativ tilnærming med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Utvalget består av fem ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon fordelt på to institusjoner. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer. For å gjøre forskningsprosessen så transparent så mulig er materialet analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultater: Det som fremkommer etter gjennomført studie er at ungdommenes skoleliv preges av både gode og utfordrende opplevelser. Det fremkommer at de opplever mye av det de lærer på skolen som meningsløst. Forholdet til lærerne har forbedret seg noe etter de begynte på videregående, og enkelte har tilknytning til en drømmelærer. Flere plasser i undersøkelsen viser til at ungdommene opplever at de forhåndsdømmes eller forskjellsbehandles av lærere på grunn av deres barnevernsbakgrunn. Skoleoppfølgingen fra institusjonen preges av varierte opplevelser. Enkelte opplever samarbeidet mellom skolen og barnevernsinstitusjonen som godt, mens andre forteller at ansatte ved barnevernsinstitusjonen ikke vet om de har vært på skolen. Ungdommenes ønsker til å bedre deres skoleliv handler mye om tilrettelegging, å bli snakket med og å bli hørt. De ønsker meningsfull læring, og lærere med positivt engasjement og ønske om å hjelpe.

Background and purpose of the study: The purpose of this study is to gain expanded knowledge about how young people who live in a child welfare institution experience school life, as well as to investigate what wishes and recommendations they have for an improved school experience. Thesis Statement: Based on the background and purpose of the thesis statement the following question was formulated: How do five young people between the ages of 16-18 who live in a child welfare institution experience school life in ordinary upper secondary school, and what wishes and recommendations do they have? To shed light on the problem, two research questions were prepared: 1. How does five teenagers between 16 and 18 years old who live in a child welfare institution experience school life in ordinary upper secondary school? 2. What wishes and recommendations do five teenagers between the ages of 16 and 18 have for school life in ordinary upper secondary school? Method: To answer the problem of the thesis in the best possible way, I chose a qualitative approach alongside a phenomenological and hermeneutic approach. The sample consists of five young people who live in a child welfare institution divided into two institutions. The data material was obtained through semi-structured interviews. To make the research process as transparent as possible, the material has been analyzed using systematic text condensation. Results: What emerges from the completed study is that the teenagers school life consists of both good and challenging experiences. It turns out, they feel that much of what they are learning at school is meaningless. Their relationships with teachers have improved somewhat since they started high school, and some have relations with a dream teacher. The survey indicates that the teenagers experience prejudice or discrimination by teachers due to their child welfare background. The school follow-up by the institution is characterized by varied experiences. Some experience the cooperation between the school and the child welfare institution as good, while others say that employees at the child welfare institution do not know if they have been to school. The recommendations represented in this study shows their need for accommodation to succeed in the school arena. They urge for communication, as well as being seen and heard by the school personnel. They want meaningful learning experiences and engaged teachers with a desire to help.