Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAksland, Charlotte
dc.contributor.advisorAalbergsjø, Siv Gundrosen
dc.contributor.authorMerli, Hanne
dc.date.accessioned2021-06-11T12:51:17Z
dc.date.available2021-06-11T12:51:17Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2759009
dc.description.abstractI 2017 kom utdanningsdirektoratet med en ny overordnet del av fagfornyelsen, til den nye lærerplanen som skal gjelde fra 2020. Her definerer de kritisk tenkning som en av de overordnede delene som skal inn i alle fag og temaer av undervisningen. Denne masteroppgaven tar for seg hvilke tanker naturfaglærerne har rundt kritisk tenkning og bruk av spørsmål i naturfag. Hvordan de forestiller seg å implementere dette i de ulike temaene i naturfagundervisningen og hvilken rolle spørsmål har når en jobbet mot dette. Oppgaven har sett på Hvilke spørsmål stiller naturfagslærere i undervisningen og hvilke tanker ligger bak, Hva kjennetegner naturfaglærernes forståelse av kritisk tenkning og på hvilken måte bruker lærerne spørsmålene bevisst for å oppnå kritisk tenkning? Oppgaven er basert på kvalitativ datainnsamling gjennom observasjon og intervju av seks ungdomsskolelærere. Gjennom observasjon av timene har det blitt sett på hvilke type spørsmål læreren stiller i løpet av en time, samt betenkningstiden og tilbakemeldingene de gir elevene. Intervjuene ble gjennomført for å få tilgang til lærernes tanker; Hvilke tanker gjør de seg i planleggingsfasen og gjennom refleksjoner etter timen. Oppgaven vil også ta for seg hvilke tanker lærerne har når det kommer til kritisk tenkning i naturfag og hvordan en kan bruke spørsmålene til å vekke kritisk tenkning hos elevene. Oppgaven viser at lærerne stiller mange spørsmål i naturfagundervisningen, og at de stiller spørsmål som krever ulikt kognitivt nivå av elevene. Lærerne viser en god forståelse av spørsmålenes virkning i naturfagundervisningen, og trekker frem flere viktige grunner til å stille spørsmål. Undervisningen bar preg av kort betenkningstid før forventet elevsvar og tilbakemeldingene på elevinnspill var stort sett positive. Lærenes oppfatning av kritisk tenkning var mye fokusert rundt kildekritikk noe som tyder på at dette er et område hvor en trenger mer informasjon og veiledning.en_US
dc.description.abstractIn 2017, The Norwegian Directorate for Education and Training presented a new core curriculum that will enter into force from the school year 2020/21. One of the curriculum's core values, which are to be applied to all subjects, is to give the pupils an understanding of critical and scientific thinking. This thesis will elaborate on science teachers' thoughts on critical thinking and questioning in science teaching. How the teachers imagine implementing critical thinking in the main topics of science education and how questioning plays a role. The thesis has discussed which questions science teachers ask and what intention they have, what characterizes the teachers' understanding of critical thinking, and are the teachers aware of which questions to ask for the pupils to achieve critical thinking? The thesis is based on a qualitative collection of data through observation and interviews of six teachers who teach children between the age of 13 and 16. By observing lessons, data has been collected regarding the types of questions teachers ask throughout a period, the time pupils are given to think, and the teachers' feedback. The interviews were completed to get access to the teachers' thoughts; Their thoughts during the preparation phase, and how they reflect after the lesson. The teachers' reflections on critical thinking in science and how they believe one may encourage the pupils to commence critical thinking will be discussed in this thesis. The thesis shows that the teachers ask many questions in the science classroom. They also ask questions that require different cognitive levels. The teachers in the study seems to show a good understanding for what effects questions have in the science classroom. The teaching was characterized by a short answer-time and the feedback on student responses was largely positive. The teachers' perception of critical thinking focused on criticism towards different sources, which indicates that critical thinking is an area where more information and guidance is needed.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectNaturfagen_US
dc.subjectNaturfagundervisningen_US
dc.subjectSpørsmålen_US
dc.subjectKritisk tenkningen_US
dc.subjectFagfornyelseren_US
dc.subjectScienceen_US
dc.subjectScience educationen_US
dc.subjectQuestionsen_US
dc.subjectCritical thinkingen_US
dc.subjectCore curriculumen_US
dc.titleSpørsmål og kritisk tenkning i naturfagundervisningenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber107en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel