Politisk deltakelse i demokrati: En analyse av lærebøkene i samfunnskunnskap for ungdomstrinnet utgitt av Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal for M87, L97 og LK06

Abstract

Temaet i denne masteroppgaven er hvordan politisk deltakelse i demokratiet behandles i lærebøker i samfunnskunnskap for ungdomsskolen. Jeg analyserer lærebøkene til Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal for læreplanene av 1987 (M87), 1997 (L97) og 2006 (LK06).

Mine primære problemstillinger er hvordan lærebokseriene fra tre forlag behandler politisk deltakelse i demokratiet, hvordan behandlingene har blitt endret over tid og hvordan disse endringene kan bli forklart. Jeg legger særlig vekt på i hvilken grad behandlingene bygger på kunnskapsopplæring, holdningsopplæring og ferdighetsopplæring. Jeg vektlegger også i hvilken grad behandlingene har med eksempler fra ulike nivåer som skole, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og i hvilken grad unge er en del av eksemplene. Her er utgangspunktet mitt at elevene vil oppleve opplæringen mer engasjerende hvis den skaper nærhet til deres hverdag gjennom lokale eksempler og med unge i sentrum.

For å svare på problemstillingene, har jeg analysert tekst og spørsmål og oppgaver i seriene. Først har jeg sett på hvordan begreper som politikk, makt og demokrati blir definert i seriene. Deretter har jeg delt opp analysen av politisk deltakelse i fem hovedkanaler: valgkanalen, medvirkningskanaler for barn og unge, organisasjonskanalen, aksjonskanalen og mediekanalen. Noen av hovedkanalene har jeg delt inn i underkanaler.

Et hovedfunn er at holdningsopplæringen, forstått som oppøving i kritisk tenkning, står gjennomgående svakt i alle seriene. Det blir svært sporadisk vist til alternativer, mangler eller uheldige sider ved de eksisterende ordningene for politisk deltakelse. Behandlingen av politisk deltakelse i seriene er derfor i stor grad rettet mot legitimering av det eksisterende, som kan forstås som kunnskapsopplæring uten problematiserende bemerkninger. Innslag av ferdighetsopplæring, som det er minst av, er stort sett diskusjon og å skrive leserinnlegg.

Alle seriene har mye informasjon om underkanalen valg. De fleste har også med organisasjonskanalen og mediekanalen. Aksjonskanalen står derimot svakt i seriene for M87, men sterkt i seriene for L97 og i to av seriene for LK06. Underkanalene ungdomspartier og folkeavstemninger (under hovedkanalen valg) og hovedkanalen medvirkningskanaler for barn og unge, er ujevnt behandlet i seriene.

Et tredje funn er at seriene gjennomgående er flinke til å inkludere barn og unge i eksemplene. Fordelingen mellom lokalt og nasjonalt nivå er relativt lik. Dette gir stor grad av nærhet i behandlingene. Men mange eksempler er fiktive, noe som kan bidra til distanse