Myndiggjøringsbegrepet og demokratiske prosesser – i lys av Kritisk utopisk aksjonsforskning, CUAR

Abstract

The purpose of the article is to provide new perspectives on the concept of empowerment and empowering processes through theoretical studies and practical examples in action research. The terms are viewed particularly in light of Critical Utopian Action Research, CUAR. The research approach is based on three completed research projects that have been analyzed with a view to the importance of empowerment and empowering processes in action research projects. All of the projects show that the researchers systematically facilitated and wanted the participants to develop their subjectivity through their own empowering processes. In this way, the participants could use their experiences and reflections to become drivers of knowledge development in the projects. Their expertise, through their concrete and local experiences from work and everyday life, can be the basis for local opportunities for improvement and development of common knowledge. The development of the collaboration on a broad “common third” and a common reality horizon can contribute to knowledge development that takes place in collaboration. Action research can thus contribute to extending the concept of research so that the researcher no longer has the exclusive right to do what can be called research.

Hensikten med denne artikkelen er å utdype og drøfte innholdet i myndiggjøringsbegrepet og den betydningen begrepet har i de demokratiske prosessene i aksjonsforskning. Artikkelen tar sikte på å gi noen nye perspektiver på begrepet gjennom teoretiske studier og praktiske eksempler. Begrepet sees særlig i lys av Kritisk utopisk aksjonsforskning, CUAR, som en avgrensning. I artikkelen avgrenses også diskusjonen mot flere interessante perspektiver, blant annet mot kjønnsperspektivet. Det stilles spørsmål ved hva vi legger i «myndiggjøring», hvorfor myndiggjøringsbegrepet er interessant for aksjonsforskningen, og hvilke utfordringer aksjonsforskere har når de vil bidra til å utvikle myndiggjørende prosesser hos deltakerne. Innledningsvis diskuteres innholdet i og bruken av empowermentbegrepet i dag. Et av de grunnleggende prinsippene i aksjonsforskning er å forske med og ikke på folk for å utvikle ny kunnskap gjennom endring. Dette normative prinsippet er et valg som forskeren må ta standpunkt til på forhånd. Å forske sammen med folk skiller aksjonsforskning fra konvensjonell forskning som forsker på folk, gjør dem til sine forskningsobjekter og gjør tiltak for å forhindre «forskereffekten», at forskeren påvirker deltakerne. Aksjonsforskningen prøver å ta problemer med forskereffekten på alvor ved å legge til rette for at de som forskningen gjelder, selv skal delta i det lokale endringsarbeidet og utvikling av forskningen med sine erfaringskunnskaper. Som aktive subjekter skaper deltakerne ny kunnskap i samarbeid med forskerne. Denne forskningstilnærmingen bryter med det tradisjonelle forskningsbegrepet der forskeren har enerett på å skape forskning, god eller dårlig, i kraft av sin profesjon som forsker.