Aktivitetsteori som tenkeredskap i aksjonsforskning
Chapter, Peer reviewed
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/9677Utgivelsesdato
2020-12-23Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Eri TS, Aas M: Aktivitetsteori som tenkeredskap i aksjonsforskning. In: Gjøtterud S, Hiim H, Husebø D, Jensen LH. Aksjonsforskning i Norge, volum 2: Grunnlagstenkning, forskerroller og bidrag til endring i ulike kontekster, 2020. Cappelen Damm Akademisk p. 133-161 https://doi.org/10.23865/noasp.121Sammendrag
I dette kapitlet presenterer og diskuterer vi hvordan kulturhistorisk aktivitetsteori kan fungere som tenkeredskap i aksjonsforskningsprosjekter. Nærmere bestemt så undersøker vi hvordan introduksjon av sentrale prinsipper i aktivitetsteori blir oppfattet og anvendt av deltagere på et doktorgradskurs om aksjonsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det empiriske materialet er hentet fra deltakernes muntlige eksamen der de viser hvordan aktivitetsteori fungerer som tenkeredskap i egne aksjonsforskningsprosjekter. Et sentralt funn er at når deltagerne tar i bruk aktivitetsteori, avdekkes systemiske motsetninger. Deltagerne uttrykker at aktivitetsteorien bidrar til økt forståelse rundt hva som potensielt hindrer og fremmer endring og utvikling i eget prosjekt. In this chapter we present and discuss how cultural-historical activity theory (CHAT) can inform and contribute to action research. The discussion is based on a study of how principles in activity theory are translated and applied by participants in a PhD course on action research at Oslo Metropolitan University. Key findings show that when participants use activity theory as a thinking tool in their action research projects, they identify systemic contradictions which in turn contribute to increased understanding of what potentially hinders and promotes change and development in their projects.