Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStandal, Øyvind Førland
dc.contributor.authorAustvik, Vetle Salmi
dc.date.accessioned2020-11-05T16:59:35Z
dc.date.available2020-11-05T16:59:35Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9190
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractElever med funksjonsnedsettelser er en utsatt gruppe i kroppsøving. Det er gjort mange studier som peker på viktigheten rundt inkludering for elever med funksjonsnedsettelser, men samtidig trengs det mer forskning for å skape mer forståelse og belyse viktigheten. Interessen for tematikken ble større da jeg skrev bacheloroppgave om dette temaet. På bakgrunn av dette ønsker jeg belyse dette perspektivet ytterligere. I dette studiet var hensikten å belyse elever med Cerebral Parese sine erfaringer med vurdering i kroppsøvingsfaget. Inkludering- og vurderingsbegrepet var sentralt sammen med vurdering for læring. Problemstillinga tok utgangspunkt i elevenes perspektiv. Jeg tok utgangspunkt i kvalitativt forskningsintervju med vitenskapsteoretisk perspektiv på fenomenologien. Det ble utført intervju av fem personer med Cerebral Parese, som delte sine erfaringer med vurdering i kroppsøving. Tidligere forskning viser at kroppsøvingsfaget er et konservativt fag som domineres av konkurranseprega idretter, og at vurderingskriteriene er utilstrekkelige og upassende for å vurdere prestasjoner for barn med funksjonshemninger (Wilhelmsen, 2019). Berg Svendby (2013) forklarer at barna føler de ikke har god nok «evne» til å prestere godt nok. Elever har lite kunnskap om vurdering for læring, og elever med funksjonshemninger opplever vurdering dårligere enn funksjonsfriske elever (Mong, 2014). Funnene i min oppgave viser at informantene både har gode og dårlige erfaringer med vurdering i kroppsøving. To av informantene fikk beskjed om at de ikke kunne prestere på et godt nok nivå i kroppsøvingen, og hadde dermed ikke undervisning. Funn i resultatene viser at kommunikasjon mellom lærer og elev er viktig for at elevene skal føle seg inkludert og trygge i kroppsøving. Der informantene har god kommunikasjon, har de også gode erfaringer med undervisningen og læreren. Flere av informantene fortalte om hvordan de opplever VGS mer formell enn på ungdomsskolen. Det blir erfart at lærerne på VGS er mer undervisere enn pedagoger. Alle snakker om skille fra ungdomsskolen, og hvordan det er mer fokus på prestasjon på VGS. I et slikt miljø kommer det også frem viktigheten av et godt klassemiljø. Medelevene blir nevnt som en viktig faktor for opplevelse av inkludering. Opplevelsen av å være lik som medelevene, og at medelevene inkluderer informantene oppfatter jeg at alle informantene erfarer som viktig for dem. I studien virker det til at alle informantene har hatt både gode og dårlige erfaringer med vurdering i kroppsøving. Alle er eller har vært i de samme fasene, hvor flere peker på kommunikasjon og forståelse mellom lærer og elev som viktige begreper for å få undervisningen til å fungere på en god måte.en
dc.description.abstractStudents with disabilities are a vulnerable group in physical education. Many studies have been done that point to the importance of inclusion for students with disabilities, but at the same time more research is needed to create more understanding and highlight the importance. My interest in the theme became greater when I wrote a bachelor thesis on this topic. Against this background, I would like to elucidate this perspective further. The purpose of this study was to elucidate students with Cerebral Palsy's experiences with assessment in the physical exercise field. The concept of inclusion and assessment was central, but also assessment for learning. The problem to be addressed was based on the students' perspective. I started from a qualitative research interview with a scientific theoretical perspective on phenomenology. An interview was conducted by five people with Cerebral Palsy, who shared their experience with assessment in physical exercise. Previous research shows that the physical education profession is a conservative subject dominated by competitive sports, and that the assessment criteria are inadequate and inappropriate for assessing the performance of children with disabilities (Wilhelmsen, 2019). Berg Svendby (2013) explains that the children feel they do not have the “ability” to perform well enough. Students have little knowledge of assessment for learning, and students with disabilities experience impairment less than disabled students (Mong, 2014). The findings in my thesis show that the informants have both good and bad experiences with assessment in physical exercise. Two of the informants were told that they could not perform at a good enough level in physical exercise, and thus had no teaching. Findings in the results show that communication between teacher and student is important for students to feel included and confident in physical education. Where the informants have good communication, they also have good experiences with the tuition and the teacher. Several of the informants talked about how they perceive high school more formally than in secondary school. It is experienced that the teachers at high school are less pedagogically developed than the educators at secondary school. Everyone talks about the difference from secondary school, and how there is more focus on achievement at high school. In such an environment, the importance of a good classroom environment also emerges. The fellow students are mentioned as an important factor for the experience of inclusion. The experience of being equal to fellow students, and that fellow students include my informants, is a feeling that I see all the informants finds important to them. In the study it seems that all informants have had both good and bad experiences with assessment in physical exercise. Everyone is or has been in the same phases, with the informant pointing to communication and understanding between teacher and student as important concepts to make teaching work properly.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectEleveren
dc.subjectCerebral pareseen
dc.subjectInkluderingen
dc.subjectVurderingeren
dc.subjectKroppsøvingen
dc.subjectLæringen
dc.subjectFenomenologien
dc.subjectStudentsen
dc.subjectCerebral palsyen
dc.subjectInclusionen
dc.subjectAssessmentsen
dc.subjectPhysical educationen
dc.subjectLearningen
dc.subjectPhenomenologyen
dc.title«Vanskelig å vurdere en som ikke kan gå». Barn med Cerebral Parese og deres erfaringer med vurdering i kroppsøvingsfaget.en
dc.title.alternative«Difficulties with giving assessment to a person who cant walk». Children with Cerebral Palsy and their experience with assessment in physical education.en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel