Hvordan oppfatter og praktiserer folkehøgskolelærere allmenndannelse?

Abstract

Folkehøgskolen er et skoleslag som er et supplement til det formelle utdanningssystemet vi har i Norge (Utdanningsdirektoratet, 2015). Allmenndannelse og folkeopplysning er det overordnede rammeverket som folkehøgskolelærere må forholde seg til. Målet med denne studien er å belyse folkehøgskolelærere sin oppfattelse og praksis av allmenndannelse. Dette er formulert gjennom problemstillingen; Hvordan oppfatter og praktiserer folkehøgskolelærere allmenndannelse? Min teoretiske tilnærming har sitt utgangspunkt i Klafki og hans dannelsesperspektiv og den Grundtvigianske folkehøgskoletradisjonen. Videre har jeg en kvalitativ tilnærming til oppgaven med intervju som metode med et utvalg på seks folkehøgskolelærere fra frilynt og kristen folkehøgskole. Folkehøgskolelærerne kommuniserer stort sett både formale og materiale perspektiver på allmenndannelse. Informantene har et positivt syn på formålsparagrafen, men begrepet allmenndannelse blir lite brukt i hverdagen. Folkehøgskolelærerne har en praktisering av allmenndannelse hvor det gis rom for formale og materiale prosesser. Det er derimot uvisst hvor reflektert denne praksisen er. Folkehøgskolen er også på flere måter strukturert med tanke på dannelse gjennom eksempelvis internatet og praktiske oppgaver. Med utgangspunkt i kategorial danning oppgir lærerne at de bruker et objektivt innhold for å initiere elevenes subjektive interesser. Hovedkonklusjonen er at oppfattelsen og praktiseringen av allmenndannelse i stor grad harmonerer med den Grundtvigianske tradisjonen og Klafkis perspektiv på allmenndannelse. Det er derimot vanskelig å stadfeste hvor bevisst denne praktiseringen er. Samtidig er folkehøgskolen på ulike måter strukturert med tanke på allmenndannelse, slik at allmenndannelse enklere kan finne sted, selv om en lærer ikke har en reflektert allmenndannende praksis. Denne masteroppgaven er altså et bidrag til forskningen på allmenndannelse i folkehøgskolen ut fra folkehøgskolelærere sin kontekst, ved at seks lærere har blitt intervjuet om dette i lys av Klafki og Grundtvig.

The folk high school is a school that functions as a supplement to the general educational system we have in Norway (Norwegian Directorate for Education and Training, 2015). Bildung and enlightenment comprise the core of the overarching framework that is to guide the syllabus folk high school teachers are obligated to to teach. The purpose of this study is to investigate folk high school teachers’ understanding and practice of bildung. Consequently, my research question is: How do folk high school teachers understand and practice bildung? The theoretical framework used in this study is based on Klafki’s perspective on bildung along with the Grundtvigian folk high school tradition. To conduct this study, I used a qualitative approach, interviewing six folk high school teachers from both Christian and non-christian schools. The informants to a large extent communicate both formal and material perspectives on bildung, meaning both subjective and objective views on bildung, in light of Klafki. They hold a positive view on the purpose paragraph, but the term ‘bildung’ is of limited use in their everyday lives. The folk high school teachers’ practice of bildung encompasses both formal and material processes. How intentional this practice is, however, is difficult to measure. Folk high schools in general have a number of structures intended to foster bildung, such as the dorm and the different chores the students engage in. Based on categorial bildung, the teachers report the use material bildung to initiate formale bildung-processes The main conclusion of this study is that the informants’ understanding and practice of bildung to a large extent agree with the Grundtvigian tradition and Klafki’s perspective on bildung. It is, however, difficult to state how intentional the practice of bildung is. In addition, folk high schools are structured in a number of ways with the intention of fostering bildung. Consequently, the fostering of such might take place without the teachers having reflected on such structures as contributing to bildung. This master thesis contributes to the research on bildung in the folk high schools, through interviews with folk high school teachers’ about this topic in light of Grundtvig and Klafki.