Minoritetsstudenters møte med friluftlivsundervisning - En kvalitativ studie av studenter med minoritetsbakgrunn på faglærerstudiet i kroppsøving og idrettsfag

Abstract

Oppgaven retter søkelys mot studenter med minoritetsbakgrunns erfaringer med friluftslivsundervisning på faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag. Oppgavens problemstilling er «Hvordan erfarer studenter med minoritetsbakgrunn friluftslivsundervisingen på faglærerstudiet i kroppsøving og idrettsfag?»

I oppgaven har jeg brukt «critical whiteness theory» og Bourdieus tre hovedbegreper habitus, felt og kapital som teoretisk grunnlag. For å svare på oppgavens problemstilling har jeg en kvalitativ tilnærming der tre fokusgruppeintervju ble brukt til datainnsamling. Utvalget består av åtte faglærerstudenter med minoritetsbakgrunn. Fokusgruppeintervjuene ble analysert med en kombinasjon av temasentrert og personsentrert tilnærming slik at jeg kunne identifisere, tolke og fremstille temaene i datamaterialet.

Resultatene viser at studentene med minoritetsbakgrunn naturligvis har varierende erfaringer med friluftlivsundervisningen på faglærerstudiet i kroppsøving og idrettsfag. Likevel er det noen fellestrekk som er fremtredende. Minoritetsstudentenes første møte med friluftsliv på faglærerstudiet er preget av negative opplevelser på grunn av lite tidligere erfaringer med friluftsliv og mangel på riktig type friluftlivsutstyr og bekledning. Studentene trekker frem friluftlivsturenes lengde og vanskelighetsgrad som utfordrende og deres erfaringer tilsier at turene tilrettelegges ut ifra en smal forståelse av tilpasset opplæring. Dette resulterer i negative opplevelser fordi minoritetsstudentene ikke opplever læring eller mestring på friluftlivsturene. Studentene trekker også frem friluftlivslærernes rolle på friluftlivsturene som en negativ påvirkning på deres erfaringer. Friluftlivsturene er lagt opp slik at studentene skal lære av hverandre i små studentgrupper. På grunn av studentenes mangel på friluftlivskapital og økonomikapital velger de å trekke seg tilbake i frykt for å gjøre feil. Studentene ekskluderer seg fra fellesskapet og det er med på å skape et skille mellom dem og studentene med majoritetsbakgrunn. Til tross for studentenes negative erfaringer med friluftlivsturene på faglærerstudiet i kroppsøving og idrettsdag forstår de at friluftsliv er en viktig del av den norske kulturen og identiteten. Enkelte av informantene ønsker i sin fremtidige jobb som kroppsøvingslærer å ta med sine elever på friluftlivstur, men presiserer at turene ikke kommer til å være like lange og krevende som på faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag.

Går man ut ifra mine funn kan det se ut som friluftlivsundervisningen er planlagt med utgangspunkt i en hvit habitus. Friluftlivsturenes organisering og innhold setter studentene med minoritetsbakgrunn i en vanskelig situasjon hvor de får lite læring og mestring. Dette er med på å skape en form for marginalisering av studentene med minoritetsbakgrunn. Som igjen øker skille mellom dem og studentene med majoritetsbakgrunn, der studentene med majoritetsbakgrunn får en dominerende posisjon.

The thesis focuses on minority students´ experiences with outdoor education at the Physical Education Teacher Education (PETE from now). The research question of the master thesis is "How do students with minority backgrounds experience outdoor education in the PETE?" I have used critical whiteness theory and Bourdieu's three main concepts of habitus, felt and capital as a theoretical framework. To answer the problem of the thesis, I have a qualitative approach where three focus group interviews were used for data collection. The sample consists of eight Physical Education Teacher Students with minority backgrounds. The focus group interviews were analyzed with a combination of theme-centered and person-centered approach so that I could identify, interpret and present themes in the data material. The results show that the students with a minority background naturally have different experiences with the outdoor education in PETE. Still, there are some common traits that are prominent. The minority students' first meeting with outdoor education at PETE is described by negative experiences due to little previous experience with outdoor education and lack of the right type of outdoor equipment and clothing. The students highlight the length and difficulty of outdoor trips as challenging and their experiences indicate that the trips are organized based on a narrow understanding of adapted training. This results in negative experiences because the minority students do not experience learning or mastering on the outdoor trips. Students also highlight the professor’s choice of teaching style in outdoor education as a negative impact on their experiences. The outdoor education is organized so that the students learn from each other’s in small student groups. Because of the student’s lack of outdoor capital and financial capital, they choose to withdraw in fear of making mistakes. The students withdraw from the groups and it helps to create a distinction between them and the students with a majority background. In spite of the students' negative experiences with the outdoor activities at the PETE, they understand that outdoor activities are an important part of Norwegian culture and identity. Some of the informants, in their future work as a physical education teacher, want to teach outdoor education, but emphasize that the trips will not be as long and demanding as in the PETE. Based on my results, it may look like the Outdoor education is planned with a white habitus. The organization and content of the outdoor trips puts students with a minority background in a difficult situation where they receive little learning and mastery. This helps to create a form of marginalization of students with minority backgrounds. Which in turn increase a distinction between them and the students with a majority background, where the students with a majority background are given a dominant position.