Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHåøy, Annbjørg
dc.contributor.authorAasen, Emilie Gunnholt
dc.date.accessioned2020-11-04T09:11:12Z
dc.date.available2020-11-04T09:11:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9172
dc.descriptionMaster i skolerettet utdanningsvitenskapen
dc.description.abstractBakgrunn for valg av tema: Det er lett å høre dem som skriker. De svært aktive barna har gjennom min oppvekst og lærerkarriere fanget min interesse. Spørsmålet om hva som gjør at de er så aktive, og hvordan det må oppleves for dem, er noe som jeg lenge har ønsket svar på. Spesielt interessant har det vært å tenke på hvordan disse elevene har det – for jeg har alltid selv tenkt at det må være fryktelig slitsomt å være slik som disse elevene. Med andre ord; jeg har vært interessert i deres skolelivskvalitet, og hva som kan påvirke dem i positiv eller negativ grad. Det finnes mye forskning om det som kalles «utagerende elever», men lite er fra de som selv er berørt av dette. De svært aktive elevene har ikke blitt hørt så mye som jeg skulle ønsket – for det er jo tross alt bare de som kan fortelle hvordan de egentlig opplever sin egen skolehverdag. Problemstilling: Det er informantenes stemme som er viktig, og den blir belys ved hjelp av følgende problemstilling; “Hvordan opplever svært aktive barn sin egen skolegang, og hvilke faktorer er vesentlige for deres skolelivskvalitet?” Metode: Ettersom jeg ønsker å få fram informantenes unike stemme og historie, var det naturlig å velge kvalitativt forskningsintervju som min metode. Metoden er godt eget for å få fram ulikheter, likheter og variasjoner i informantenes historier. Det har også blitt brukt observasjon for å velge ut informanter ut ifra gitte kriterier. Utvalget består av fem elever fra to ulike skoler, hvor alle informantene går på mellomtrinnet. Fire av informantene er gutter, mens det er kun én jente. Selv om det ble forsøkt å få med flere jenter, viste dette seg å være svært utfordrende. Alle informantene har blitt observert i mer enn to skoletimer, og deretter plukket ut. De har blitt intervjuet en gang, hvor intervjuene ble tatt opp. Intervjuguiden hadde en semistrukturert oppbygning, hvor hver av dimensjonen i Reidun Tangens KART-modell var representert. Analysearbeidet har et fenomenologisk perspektiv, og meningsfortetting har blitt benyttet. Tolkningsarbeidet er preget av en hermeneutisk forståelse. Resultat og drøfting: Informantene forteller at de i stor grad opplever sin egen skolegang som positiv, både faglig og sosialt. De erfarer at de er en del av et fellesskap, og har gode relasjoner til medelever og lærere. Selv om de kan oppleve kjeft og å bli irettesatt påvirker ikke dette deres skolelivskvalitet noe særlig. Informantene fremstår å være bevisst på egen atferd, og har ønske om å bli bedre – men de fleste opplever det ikke som særlig problematisk å ha en svært aktiv atferd. Min forståelse er at de ikke føler seg annerledes enn de andre, og kommer godt overens med de fleste. Spesielt relasjonsdimensjonen fra Tangens modell blir vektlagt tungt, både når det kommer til relasjoner til medelever og lærere. Likevel er det spesielt relasjonene til medelevene og jevnaldrende som får størst plass i både resultat- og drøftingsdelen. Det å ha venner og noen å være sammen med på skolen og fritiden blir av informantene gitt stor verdi, og er hovedgrunnen til at de trives så godt på skolen. For den ene eleven som ikke erfarer å ha noen venner oppleves skolehverdagen som ensom og tung. Hun forteller at hun ikke trives særlig godt på grunn av dette, samt at noen av jentene også mobber og utestenger henne. Videre blir også betydning av å mestre belyst og diskutert. Det å mestre skolens krav og oppgaver oppleves av flere informanter som positivt, og noe som gir dem glede. Det motsatte kan skape frustrasjon, og gjøre at de ikke vil jobbe med oppgavene. Alle informantene opplever å ha flere favorittfag, og synes det er morsomt å jobbe med fagene. De har alle forventninger til både seg selv og læreren sin, selv om de er noe forskjellige. Alle har likevel forventninger om at de skal prøve å ikke tulle så mye.en
dc.description.abstractBackground for choosen theme: It’s easy to hear them screaming. The very active children have through my childhood and teaching career captured my interest. The question of what makes them so active and how they experience it, is somthing that I have always been interested in. Especially interesting has been thinking about how these students feel – because I’ve always thought to my self that it most be teerribly tiring to be like these students. In other words; i have been interested in theird quality of school life and what may affect them in a positiv or ngative way. There is a lot of research on what is called «extrovert students», but little is from those who themselves are affected by this. The very active pupils have not been heard as much as I would have wanted – because at the end of the day it’s only they that can tell how they really feel about their school life. Research question: It is the informants’ voice that is important, and it is elucidated by the following quiestion/problem; «How do very active children experience their own school life, and what factors are essential to their quality of school life?» Method: Since I wanted to get the informants’ unique voice and experiences, it was natural to choose qualitative interview as my method. The method is well suited to identify inequalities, similarities and variations in the informants’ stories. Observation has also been used to select informants based on given criteria. The selection consist of five pupils from two different schools, with all informants attending middle school. Four of the informants are boys, while there is only one girl. Although I tried to get more girls, this proved to be very challenging. All the informants have been observed for more than two school hours, and then picked out. They have all been interviewd once, where the interviews were recorded. The guide for the interview had a semi-structured structure, where each of the dimensions in Reidun Tangens KART-model was represented. The analysis work has a phenomenological perspective, and a sense of meaning condensation have been used. The interpretation work is characterized by a hermeneutic understanding. Result and discussion: The informants tell my that they largely experience their own schooling as positive, both socially and regarding schoolwork. They find that they are part of a community and have good relationships with fellow students and teachers. Although they may get scolded and reprimanded, this does not affect their quality of school life. The informants appear to be conscious of their own behavior and want to be better – but most of them do not find it problematic to have a very active behavior. My understanding is that they do not feel any different from the others in class, and they get along with pretty much everyone. Especially the relationship dimension from Tangens’ model is emphasized, both when it comes to relationships with fellow students and teachers. Nevertheless, it is the relationship between peers that gets the most space in both the results and discussion parts. To have friends and someone to be with both in school time and outside school, is given great value by the informants. That they have friends is the main reason they enjoy their school life. The one student that experience not having any friends describes a school life that seems very lonely and heavy. She says that she does not really like her life at school because of this, and that some of the girls in her class also bully and exclude her. Furthermore, the importance of control and mastering different things in school is highlighted and discussed. Mastering the school’s demands and tasks is experienced by several informants as positive, which gives them pleasure and make them exited for schoolwork. The opposite can create frustration and make them not want to work on the tasks they are given. All the informants experience having several favorite subjects, and they tell that they enjoy working on the subjects. They all have expectations of both themselves and their teacher, although they are somewhat different. However, everyone has expextations that they will try not to fool around so much.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectSkolelivskvaliteten
dc.subjectSvært aktive barnen
dc.subjectBarnen
dc.subjectRelasjoneren
dc.subjectSpesialpedagogikken
dc.subjectAktøreren
dc.title«Noen ganger er de litt bråkete» - En kvalitativ studie om svært aktive elevers opplevelse av egen skolelivskvaliteten
dc.title.alternative«Somtimes they are a little bit noisy»en
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel